Lov om veksler [vekselloven]

Første avdeling. Om den trukne veksel.

Kapitel I. Om vekslens utstedelse og form.

§ 1.

En veksel skal inneholde:benevnelsen veksel, inntatt i selve teksten og uttrykt i det sprog hvori dokumentet er avfattet;en ubetinget anmodning om å betale en bestemt pengesum (vekselsummen);navnet på den som skal betale (trassaten);angivelse av forfallstiden;angivelse av stedet hvor betalingen skal skje;navnet på den til hvem eller til hvis ordre betalingen skal skje (vekseltager, remittent);angivelse av dag og sted for vekslens utstedelse; samtunderskrift av den som utsteder vekslen (trassenten).

benevnelsen veksel, inntatt i selve teksten og uttrykt i det sprog hvori dokumentet er avfattet;

en ubetinget anmodning om å betale en bestemt pengesum (vekselsummen);

navnet på den som skal betale (trassaten);

angivelse av forfallstiden;

angivelse av stedet hvor betalingen skal skje;

navnet på den til hvem eller til hvis ordre betalingen skal skje (vekseltager, remittent);

angivelse av dag og sted for vekslens utstedelse; samt

underskrift av den som utsteder vekslen (trassenten).

§ 2.

Et dokument hvori nogen av de i foregående paragraf nevnte anførsler mangler, gjelder ikke som veksel uten i de tilfelle som omhandles i de følgende ledd.

En veksel hvis forfallstid ikke er angitt, anses som betalbar ved sikt.

I mangel av særlig angivelse anses det sted som er anført ved trassatens navn, som vekslens betalingssted og samtidig som trassatens bosted.

En veksel som ikke angir stedet hvor den er utstedt, anses underskrevet på det sted som er anført ved trassentens navn.

§ 3.

En veksel kan utstedes til trassentens egen ordre.

Den kan trekkes på trassenten selv.

Den kan trekkes for en tredjemanns regning.

§ 4.

En veksel kan lyde på betaling hos en tredjemann, enten på trassatens bosted eller på et annet sted.

§ 5.

I en veksel som er betalbar ved sikt eller en viss tid efter sikt, kan trassenten bestemme at der skal svares rente av vekselsummen. I enhver annen veksel anses en sådan bestemmelse som uskrevet.

Rentefoten skal angis i vekslen; er den ikke angitt anses bestemmelsen om rente som uskrevet.

Rentene løper fra vekslens utstedelsesdag, hvis ikke en annen dag er angitt.

§ 6.

En veksel hvori beløpet er anført både med bokstaver og med tall, gjelder i tilfelle av uoverensstemmelse for den sum som er anført med bokstaver.

En veksel hvori beløpet er anført flere ganger, enten med bokstaver eller med tall, gjelder i tilfelle av uoverensstemmelse bare for den minste sum.

§ 7.

Finnes der på en veksel underskrift av nogen som mangler evne til å påta sig vekselforpliktelse, falsk underskrift, underskrift av opdiktede personer, eller underskrift som av annen grunn ikke er forpliktende for underskriveren eller for den i hvis navn underskriften er gitt, er de andre vekselskyldneres forpliktelse ikke desto mindre gyldig.

§ 8.

Den som tegner sitt navn på en veksel på vegne av en annen, for hvem han ikke var bemyndiget til å handle, blir selv forpliktet efter vekslen og erhverver, når han har betalt, samme rett som vilde ha tilkommet den annen. Det samme gjelder den som har overskredet sin bemyndigelse.

§ 9.

Trassenten innestår for vekslens godkjennelse (aksept) og betaling.

Han kan fraskrive sig ansvaret for aksept; enhver bestemmelse hvorved han fraskriver sig ansvaret for betalingen, anses som uskrevet.

§ 10.

Hvis en veksel som ved utgivelsen var ufullstendig, er blitt utfylt i strid med truffen avtale, kan denne omstendighet ikke gjøres gjeldende mot vekselinnehaveren, medmindre han da han erhvervet vekslen var i ond tro eller utviste grov uaktsomhet.

Kapitel II. Om overdragelse av vekslen (endossement).

§ 11.

Enhver veksel kan ved endossement overdras til en annen (endossatar), selv om den ikke uttrykkelig er utstedt til ordre.

Har trassenten satt inn i vekslen ordene «ikke til ordre» eller tilsvarende uttrykk, kan den alene overdras i den form og med de virkninger, som gjelder for almindelig overdragelse av fordring.

En veksel kan endosseres også til trassaten, hvad enten han har akseptert eller ikke, til trassenten eller til en annen vekselskyldner. Disse kan endossere vekslen videre.

§ 12.

Endossementet skal være ubetinget. Er det gjort avhengig av en betingelse, anses denne som uskrevet.

Endossement for en del av vekselsummen er ugyldig.

Endossement til ihendehaveren anses som blankoendossement.

§ 13.

Endossementet skal skrives på vekslen eller på et blad som er heftet til denne (allonge). Det skal underskrives av endossenten.

Endossementet er gyldig selv om det ikke angir hvem vekslen overdras til, eller om endossenten bare har tegnet sitt navn (blankoendossement). I det sistnevnte tilfelle må endossementet for å være gyldig skrives på vekslens bakside eller på en allonge.

§ 14.

Ved endossement overføres alle rettigheter efter vekslen.

Hvis endossementet er et blankoendossement, kan vekselinnehaverenutfylle det enten med sitt eget eller med en annens navn,endossere vekslen påny in blanco eller til en annen person, ellergi vekslen videre til en tredjemann uten å utfylle blankoendossementet eller endossere vekslen.

utfylle det enten med sitt eget eller med en annens navn,

endossere vekslen påny in blanco eller til en annen person, eller

gi vekslen videre til en tredjemann uten å utfylle blankoendossementet eller endossere vekslen.

§ 15.

Endossenten innestår for vekslens aksept og betaling, med mindre han har tatt særlig forbehold.

Han kan forby at den endosseres på nytt; i så fall er han fri for ansvaret overfor dem som vekslen derefter blir endossert til.

§ 16.

Den som har en veksel ihende, anses som rettmessig vekselinnehaver når han godtgjør sin rett ved en ubrutt rekke av endossementer, selv om det siste endossement er in blanco. Utstrøkne endossementer anses i denne forbindelse som uskrevne. Når der efter et blankoendossement følger et annet endossement, antas den som har undertegnet dette, å ha erhvervet vekslen ved blankoendossementet.

Hvis en veksel, likegyldig på hvilken måte, er kommet bort fra besidderen, er en innehaver som godtgjør sin rett på den måte som er angitt i foregående ledd, ikke pliktig til å utlevere vekslen, medmindre han ved erhvervelsen var i ond tro eller utviste grov uaktsomhet.

§ 17.

Den som saksøkes efter en veksel, kan ikke mot vekselinnehaveren gjøre gjeldende innsigelser, som grunnes på hans særlige forhold til trassenten eller tidligere vekselinnehavere, medmindre vekselinnehaveren, da han erhvervet vekslen handlet forsettlig til skade for skyldneren.

§ 18.

Inneholder endossementet anførslen «valuta til innfordring», «til inkasso», eller nogen annen anførsel, hvori der bare ligger en fullmakt (prokuraendossement), kan vekselinnehaveren utøve alle rettigheter efter vekslen, men ikke endossere den uten ved prokuraendossement.

Vekselskyldnerne kan i så fall overfor innehaveren bare påberope de innsigelser, som vilde kunne fremsettes mot endossenten.

Den fullmakt som inneholdes i et prokuraendossement, ophører ikke selv om opdragsgiveren dør eller mister evnen til å forplikte sig.

§ 19.

Inneholder et endossement anførslen «valuta til sikkerhet», «valuta til pant» eller nogen annen anførsel som går ut på en pantsettelse, kan vekselinnehaveren utøve alle rettigheter efter vekslen, men et endossement som han tegner, gjelder bare som prokuraendossement.

Vekselskyldnerne kan ikke påberope mot innehaveren de innsigelser som grunnes på deres særlige forhold til endossenten, medmindre innehaveren, da han mottok vekslen, handlet forsettlig til skade for skyldneren.

§ 20.

Et endossement som tegnes efter vekslens forfallstid, har samme virkning som et tidligere endossement. Tegnes endossementet først efterat protest for manglende betaling er optatt, eller efterat den for optagelsen fastsatte frist er utløpet, har det dog bare virkning som en almindelig overdragelse av fordring.

Hvis ikke det motsatte bevises, anses et udatert endossement for å være foretatt før utløpet av protestfristen.

Kapitel III. Om vekslens aksept.

§ 21.

Enhver som har vekslen ihende, kan like til forfallsdag forevise den til aksept av trassaten på dennes bosted.

§ 22.

I enhver veksel kan trassenten foreskrive at vekslen skal forevises til aksept, med eller uten tilføielse av en frist for forevisningen.

Han kan i vekslen forby at den forevises til aksept, medmindre den er betalbar hos en tredjemann eller på et annet sted enn trassatens bosted, eller den er betalbar en viss tid efter sikt.

Han kan også foreskrive at forevisning til aksept ikke kan finne sted før et bestemt tidspunkt.

Enhver endossent kan foreskrive at vekslen skal forevises til aksept, med eller uten tilføielse av en frist; dog gjelder dette ikke, hvis trassenten har forbudt vekslens forevisning til aksept.

§ 23.

En veksel som skal betales en viss tid efter sikt, skal forevises til aksept innen ett år fra utstedelsesdagen.

Trassenten kan forkorte denne frist eller bestemme en lengere frist.

Disse frister kan forkortes av endossentene.

§ 24.

Trassaten kan kreve at vekslen blir forevist ham på nytt dagen efter den første forevisning. At et sådant krav ikke er efterkommet, kan ikke gjøres gjeldende medmindre kravet er nevnt i protesten.

Vekselinnehaveren er ikke forpliktet til å overgi vekslen i trassatens besiddelse når den forevises til aksept.

§ 25.

Aksepten skrives på vekslen. Den uttrykkes ved ordet «akseptert» eller et annet tilsvarende uttrykk og underskrives av trassaten. Dennes blotte navnetegning på vekslens forside gjelder som aksept.

Hvis vekslen skal betales en viss tid efter sikt, eller den i henhold til særskilt bestemmelse skal forevises til aksept innen en viss frist, skal aksepten dateres og som datum anføres den dag da aksepten meddeles, medmindre innehaveren krever at forevisningsdagens datum skal anføres. Mangler datering, må vekselinnehaveren, for å bevare sin regressrett mot endossentene og trassenten, godtgjøre undlatelsen ved en i rette tid optatt protest.

§ 26.

Aksepten skal være ubetinget, men trassaten kan begrense den til en del av vekselsummen.

Gjøres ved aksepten ellers nogen avvikelse fra vekslens innhold, anses det som nektelse av aksept. Dog er akseptanten bundet efter akseptens lydende.

§ 27.

Har trassenten i vekslen angitt et annet betalingssted enn trassatens bosted, uten å angi en tredjemann hos hvem betalingen skal skje, kan trassaten ved sin aksept angi en sådan. I mangel av sådan angivelse anses akseptanten for å ha forpliktet sig til selv å betale vekslen på betalingsstedet.

Hvis vekslen er betalbar hos trassaten, kan denne i aksepten angi hvor på betalingsstedet betaling skal erlegges eller opgi en annen som skal betale på samme sted.

§ 28.

Ved aksepten forplikter trassaten sig til å betale vekslen på forfallsdagen.

Betales den ikke har innehaveren, selv om det er trassenten, et umiddelbart krav efter vekslen mot akseptanten på alt som kan fordres efter §§ 48 og 49.

§ 29.

Hvis trassaten har forsynt vekslen med sin aksept, men har strøket den ut før vekslen blir tilbakelevert, anses aksept nektet. Hvis ikke det motsatte bevises, anses utstrykningen for å være foretatt før vekslen blev tilbakelevert.

Dog er trassaten, hvis han har gitt skriftlig underretning om sin aksept til vekselinnehaveren eller nogen vekselskyldner, bundet overfor disse efter akseptens lydende.

Kapitel IV. Om vekselborgen (aval).

§ 30.

Betalingen av en veksel kan sikres ved aval for hele vekselsummen eller for en del av den.

Aval kan tegnes så vel av en vekselskyldner som av en tredjemann.

§ 31.

Aval tegnes på vekslen eller på en allonge.

Den uttrykkes ved ordene «som aval» eller et tilsvarende uttrykk; den undertegnes av den som går i borgen (avalisten).

Den blotte navnetegning på vekslens forside anses som aval medmindre det er trassaten eller trassenten som har tegnet sitt navn.

Aval skal angi for hvem den tegnes. I mangel av sådan angivelse anses den tegnet for trassenten.

§ 32.

Avalisten er forpliktet på samme måte som den for hvem han har gått i borgen.

Hans forpliktelse er gyldig, selv om den forpliktelse som han er gått i borgen for, skulde være ugyldig av nogen annen grunn enn formfeil.

Når en avalist betaler vekslen, erhverver han alle rettigheter efter vekslen mot den som han er gått i borgen for, og mot dem som efter vekslen er ansvarlige overfor denne.

Kapitel V. Om vekslens forfallstid.

§ 33.

En veksel kan lyde på betaling:ved forevisning (ved sikt, a vista);en viss tid efter forevisning (efter sikt, a viso);en viss tid efter sin utstedelsesdag; ellerpå en bestemt dag.

ved forevisning (ved sikt, a vista);

en viss tid efter forevisning (efter sikt, a viso);

en viss tid efter sin utstedelsesdag; eller

på en bestemt dag.

En veksel hvor forfallstiden er anderledes bestemt, eller som forfaller efterhånden til forskjellige tider, er ugyldig.

§ 34.

En veksel som forfaller ved sikt, skal betales ved forevisningen. Den skal forevises til betaling innen ett år fra utstedelsesdagen. Trassenten kan forkorte denne frist eller bestemme en lengere frist. Disse frister kan forkortes av endossentene.

Trassenten kan bestemme at en veksel som er betalbar ved sikt, ikke skal forevises til betaling før et bestemt tidspunkt. I så fall løper forevisningsfristen fra dette tidspunkt.

§ 35.

Forfallstiden for en veksel som lyder på betaling en viss tid efter sikt, bestemmes ved akseptens eller protestens datum.

Er aksepten ikke datert og er protest heller ikke optatt, skal aksepten i forhold til akseptanten anses som meddelt på den siste dag av den frist som er bestemt for forevisning til aksept.

§ 36.

En veksel som lyder på betaling en eller flere måneder efter utstedelsesdagen eller efter sikt, forfaller på den tilsvarende dag i den måned i hvilken vekslen skal betales. I mangel av tilsvarende dag forfaller vekslen på månedens siste dag.

Lyder en veksel på betaling en eller flere hele måneder og en halv måned efter sin utstedelsesdag eller efter sikt, regnes de hele måneder først.

Er forfallstiden bestemt til begynnelsen av en måned, midten av en måned (medio januar, medio februar o.s.v.) eller slutningen av en måned, skal ved disse uttrykk forståes den første, den femtende eller den siste dag i måneden.

Ved uttrykkene «åtte dager» eller «femten dager» forståes ikke en eller to uker, men et tidsrum av fulle åtte eller femten dager.

Uttrykket «en halv måned» betegner et tidsrum av femten dager.

§ 37.

Når en veksel lyder på betaling på en bestemt dag på et sted hvis kalender er forskjellig fra den som gjelder på utstedelsesstedet, anses forfallsdagen fastsatt efter betalingsstedets kalender.

Når en veksel som er trukket mellem to steder med forskjellig kalender, er betalbar en viss tid efter utstedelsesdagen, blir denne å omregne til den tilsvarende dag efter betalingsstedets kalender, og forfallsdagen bestemmes overensstemmende hermed.

Forevisningsfristene for veksler beregnes overensstemmende med reglene i foregående ledd.

Disse regler kommer ikke til anvendelse, hvis det fremgår av en særskilt bestemmelse i vekslen eller i øvrig av dennes innhold at hensikten har vært å anvende andre regler.

Kapitel VI. Om vekslens betaling.

§ 38.

Innehaveren av en veksel som er betalbar på en bestemt dag eller en viss tid efter utstedelsesdagen eller efter sikt, skal forevise vekslen til betaling, enten på den dag da den er betalbar, eller på en av de to følgende virkedager.

Vekslens innlevering til et avregningskontor (clearinghouse) likestilles med forevisning til betaling.

§ 39.

Når trassaten betaler vekslen, kan han kreve den utlevert med påtegnet kvittering fra vekselinnehaveren.

Vekselinnehaveren kan ikke nekte å ta imot delvis betaling.

I tilfelle av delvis betaling kan trassaten kreve at vekslen får påtegning om betalingen; dessuten kan han kreve særskilt kvittering.

§ 40.

Vekselinnehaveren er ikke forpliktet til å motta betaling før vekslens forfallstid.

Betaler trassaten før forfallstid, gjør han det på egen risiko.

Den som betaler når forfallstid er kommet, blir gyldig befridd for sin forpliktelse medmindre der foreligger svik eller grov uaktsomhet fra hans side. Han er forpliktet til å forvisse sig om at endossementene utgjør en behørig sammenhengende rekke, men ikke om ektheten av endossentenes underskrifter.

§ 41.

Når en veksel lyder på betaling i en myntsort som ikke er gangbar på betalingsstedet, kan beløpet betales i landets mynt efter sin verdi på forfallsdag. Betaler skyldneren ikke i rette tid, kan vekselinnehaveren hvis han ønsker det, kreve beløpet betalt i landets mynt enten efter forfallsdagens kurs eller efter betalingsdagens.

Ved beregningen av den fremmede mynts verdi skal handelsbruken på betalingsstedet følges, hvis ikke trassenten har foreskrevet at vekselsummen skal betales efter en i vekslen fastsatt kurs.

Foranstående regler kommer ikke til anvendelse i de tilfelle hvor trassenten har fastsatt at betalingen skal erlegges i en bestemt angitt myntsort (bestemmelse om effektiv betaling i fremmed mynt).

Er vekselbeløpet angitt i en myntsort som har samme benevnelse, men en forskjellig verdi, i det land hvor vekslen er utstedt, og det land hvor den skal betales, er formodningen for at det er betalingsstedets mynt som er ment.

§ 42.

Blir en veksel ikke forevist til betaling innen den i § 38 nevnte frist, har enhver skyldner rett til, for vekselinnehaverens regning og risiko, å deponere beløpet enten i Norges Bank eller hos politimesteren på det sted hvor skyldneren bor eller har sin forretning, eller hvor vekslen skal betales.

Det deponerte beløp skal være ledsaget av en av deponenten underskrevet nøiaktig redegjørelse for vekslens innhold. Beløpet utbetales til den som på behørig måte godtgjør sin rett til å få betaling efter vekslen. Har der ikke innen seks måneder meldt sig nogen med krav på å få beløpet utbetalt efter vekslen, kan det også utbetales til deponenten hvis han krever det.

Kapitel VII. Om regress på grunn av manglende aksept eller manglende betaling.

§ 43.

Når forfallstid er inne, kan vekselinnehaveren, dersom vekslen ikke er blitt betalt, søke regress hos endossentene, trassenten og andre vekselskyldnere.

Samme rett har vekselinnehaveren allerede før forfallstid:hvis aksept helt eller delvis er nektet;hvis trassaten, hva enten han har akseptert eller ikke, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven, eller det ved tvangsforretning hos ham er funnet at han mangler midler til å betale sin gjeld, eller han har innstilt sine betalinger; ellerhvis trassenten i tilfelle hvor han har forbudt vekslens forevisning til aksept, er kommet under konkurs eller har åpnet gjeldsforhandling etter loven.

hvis aksept helt eller delvis er nektet;