Lov om yrkesskadetrygd [yrkesskadetrygdloven]

Kapitel I. Trygdens omfang.

§ 1. Pliktig trygd.

§ 2. Unntak fra trygden.

§ 3. Arbeidsgiver.

Den som anses som arbeidsgiver etter loven om syketrygd anses også som arbeidsgiver etter nærværende lov.

Vedkommende kommune anses som arbeidsgiver for trygdede som nevnt i § 1, pkt. 1, h, og staten for trygdede som nevnt i § 1, pkt. 1, k, og pkt. 2, annet ledd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi nærmere regler om hvem som ellers skal anses som arbeidsgiver etter denne lov.

§ 4. Manntall over fiskere, fangstmenn m.v.

§ 5. Frivillig trygd.

§ 6. Frivillig tilleggstrygd.

Fiskere, fangstmenn m.v. som nevnt i § 1, punkt 1 f, og trygdede som nevnt i § 25, punkt 1 b, annen setning, kan tegne frivillig tilleggstrygd for et beløp som svarer til den del av den antatte årlige arbeidsinntekt som overstiger 10.000 kroner, jfr. § 25, punkt 1 b.

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for trygdet som er ombord på fiske- eller fangstfartøy på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer og som ikke hører til det egentlige skipsmannskap, jfr. § 25, punkt 1 a, annet ledd. Kongen gir nærmere bestemmelse om hvem som ikke tilhører det egentlige skipsmannskap.

Bestemmelsene i § 5, punkt 2, gjelder tilsvarende.

Kapitel II. Administrasjon.

§ 7. Administrasjon

Trygden administreres av Arbeids- og velferdsetaten.

Utgiftene til trygdens administrasjon utredes av statskassen med refusjon av folketrygdens midler.

§ 8. (Opphevet)

Kapitel III. Stønad.

§ 9. Vilkår for rett til stønad.

§ 10. Yrkesskade.

§ 11. Medisinsk stønad, sykepenger m.v.

§ 12. Uførepensjon.

§ 13. Tillegg til uførepensjon.

§ 14. (Opphevet)

§ 15. Utløsning av små pensjoner.

Blir uføregraden endelig fastsatt til mindre enn 30 prosent skal pensjonen løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til det tredobbelte av årspensjonen.

Utløsningsbeløpet kan betales i en sum eller i terminer etter Arbeids- og velferdsetatens bestemmelse i det enkelte tilfelle.

§ 16. (Opphevet)

§ 17. Bidrag til yrkesopplæring m.v.

Den skadede kan tilstås bidrag til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv. Bidrag til en skadet må i alt ikke overstige høyeste fulle årspensjon etter denne lov.

Bidrag etter denne paragraf gis ikke dersom vedkommende har rett til tilsvarende ytelser etter folketrygdloven kapittel 11.

§ 18. Dødsfall.

Har yrkesskaden ført med seg døden, gir trygden pensjon til avdødes etterlatte etter bestemmelsene i §§ 19-23, jfr. dog § 24.

§ 19. Enkepensjon.

§ 20. Enkepensjon ved gjengifte.

Enkepensjonen faller bort hvis enken gifter seg igjen.

Blir hun igjen enke eller blir det nye ekteskap oppløst ved skilsmisse, og gjør hennes økonomiske forhold det rimelig, kan hun tilstås pensjon med inntil forskjellen mellom enkepensjonen etter bestemmelsene i denne lov og underhold eller pensjon som hun måtte være sikret gjennom senere ekteskap.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for enkemannspensjon.

§ 21. (Opphevet)

§ 22. Barnepensjon.

§ 23. (Opphevet)

§ 24. Stønad ved krigsulykke.

Dersom trygdet får legemsskade eller dør som følge av krigsulykke som ikke går inn under den til enhver tid gjeldende lovgivning om krigspensjonering, eller som følge av overfall av sjørøvere på fartøy, gir trygden stønad etter bestemmelsene i ovennevnte lovgivning. Stønad ved sykebehandling utenfor riket gis dog etter bestemmelsene i lov om syketrygd. Stønad ved gravferd utenfor riket gis etter bestemmelsene i lov om syketrygd og i lov om folketrygd.

Kapitel IV. Trygdet arbeidsinntekt.

§ 25.

Kapitel V. Finansiering.

§ 26. Dekning og utgifter.

Utgifter som etter 31 desember 1970 påløper etter denne lov og de lover som er nevnt i § 53 nr. 1 bokstavene a – c dekkes av folketrygden.

§ 27. (Opphevet)

§ 28. (Opphevet)

§ 29. (Opphevet)

§ 30. (Opphevet)

§ 31. (Opphevet)

Kapitel VI. Meldinger.

§ 32. Melding av virksomhet

Arbeidsgiveren skal straks hans virksomhet begynner, gi skriftlig melding om dette til det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

Skjer det i en virksomhet endringer som kan ha betydning for trygdeplikten eller premieberegningen, skal innehaveren straks sende melding om dette.

Ved påmønstring av mannskap og forelegg av mannskapslister (jfr. lov om mønstring av arbeidstakere på skip m.v. 18. juni 1971 § 2) plikter mønstringsmyndigheten å påse at fartøyet er meldt til trygden. Er ikke dette gjort, skal den straks varsle Arbeids- og velferdsetaten.

§ 33. Når trygden gjelder.

§ 34. Melding om skade

Kapitel VII. Vedtak og utbetaling.

§ 35. Arbeids- og velferdsdirektoratets vedtak

Så snart Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått de nødvendige opplysninger, avgjør det om skaden gir rett til stønad etter denne lov og i tilfelle dens størrelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis overlate sin avgjørelsesmyndighet til underliggende organer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan omgjøre underliggende organers vedtak. Det samme gjelder for et annet overordnet organ i Arbeids- og velferdsetaten på de saksområdene som hører inn under dette.

§ 36. Utbetaling av pensjon

§ 36 a.

Er det grunn til å anta at arbeidsgiver, pensjonsordning eller offentlig myndighet har grunnlag for å kreve refusjon i ytelse etter loven her kan trygdens organer, i den utstrekning Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer, uten hinder av bestemmelsen i § 46 gjøre vedkommende kjent med den skadedes rettigheter. Ytelsen kan i så fall holdes tilbake i inntil tre uker etter at opplysningen er kommet fram til vedkommende.

Kapitel VIII. Begrensning og tap av rettigheter.

§ 37. Bortfall av ytelser.

Departementet kan gi bestemmelser om bortfall av ytelser etter denne lov for personer som har rett til pensjons- eller trygdeytelser etter utenlandsk lov.

§ 38. Uriktige opplysninger og tilbakevirkning m.v.

§ 39. Foreldelse

Krav på stønad etter denne lov faller bort dersom det ikke er reist overfor Arbeids- og velferdsetaten innen ett år etter at yrkesskaden eller døden er inntruffet.

Det kan ses bort fra denne frist dersom særlige grunner foreligger. Stønad kan i tilfelle bare ytes for tiden etter at krav herom er fremsatt.

Kapitel IX. Tvistemål.

§ 40.

De vedtak som Arbeids- og velferdsetaten treffer etter denne lov, kan ankes inn for Trygderetten. Det samme gjelder vedtak etter de lover som er nevnt i § 53.

§ 41. (Opphevet)

Kapitel X. Forskjellige bestemmelser.

§ 42. (Opphevet)

§ 43. Avtale i strid med loven.

Arbeidsgiver kan ikke ved avtale eller reglement rettsgyldig utelukke eller innskrenke anvendelsen av denne lov.

§ 44. Opplysningsplikt mv

§ 45. Rettslig forklaring

Arbeids- og velferdsetaten kan, dersom det finner det nødvendig for avgjørelsen av en sak etter denne lov, innhente forklaring gjennom bevissikring etter reglene i tvisteloven § 28-3 tredje ledd og § 28-4. Krav om bevissikring fremmes for den tingrett hvor de som skal avhøres, bor eller oppholder seg eller realbevis skal undersøkes.

§ 46. (Opphevet)

§ 47. Straffebestemmelser.

Hvis forholdet ikke etter sin art går inn under et strengere straffebud, straffes med bøter arbeidsgiver eller annen som ikke i rett tid etterkommer sine plikter etter denne lov eller gir uriktige opplysninger om forhold som har betydning for trygdeplikt eller premie, eller som gjør nedsettelse eller fradrag i lønnen for premien.

Unnlater vedkommende etter å være ilagt bot fremdeles å etterkomme sine plikter, kan han ilegges ny bot.

§ 48. (Opphevet)

§ 49. Kapitalverdier.

Departementet fastsetter det trygdetekniske grunnlag for beregning av kapitalverdier av stønader.

§ 50. Gjensidighetsavtaler.

Kongen slutter avtale med andre land om gjensidighet med omsyn til yrkesskadetrygd og kan herunder gjøre unntak fra lovens bestemmelser.

§ 51.

Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

§ 51 a.

Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reglene i forvaltningsloven.

§ 52. Gjennomføring av loven.

Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne lov.

Kapitel XI. Overgangsregler og ikrafttreden.

§ 53. Stønader for skader påført før lovens ikrafttreden.

§ 54. Lovens ikrafttreden.

Denne lov trer i kraft 1. januar 1960. Fra samme tid – – –

§ 55. Tilleggsbestemmelser.

Denne lov får ikke anvendelse på skader som inntreffer etter 31 desember 1970.

Loven får heller ikke anvendelse på skader som inntraff før 1. januar 1971 dersom de meldes etter 31. desember 1989. I slike tilfeller kommer bestemmelsene i folketrygdloven til anvendelse. I saker som meldes etter 31. desember 1989 og som gjelder arbeidsulykke som er skjedd eller skadelig påvirkning i arbeidet som er opphørt før 1. januar 1971, skal skadetidspunktet settes til 1. januar 1971. Dersom skadelig påvirkning i arbeidet er skjedd både før og etter 1. januar 1971, skal skadetidspunktet settes til 1. januar 1971 dersom sykdommen er påvist før sistnevnte dato.

Folketrygdloven kommer tilsvarende til anvendelse for skader som omfattes av bestemmelsene i lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for industriarbeidere m.v., lov av 24. juni 1931 om ulykkestrygd for sjømenn og lov av 10. desember 1920 om ulykkestrygd for fiskere dersom de meldes etter 31. desember 1989.

§ 56.

Denne lov omfatter også den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen for skade eller sykdom påført under militær tjenstgjøring før 1 januar 1946, uten at riket var i krig, under arbeidstjeneste under krigen 9 april 1940 til 8 mai 1945 og ved mineulykker under og etter krigen august 1914 til 11 november 1918.

Loven omfatter også den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen etter stortingsbeslutning av 11 mai 1920 om pensjon m.v. til hærens og marinens flyvende personell og som ble påført skade eller sykdom i tiden 1 januar 1946 til 1 juli 1961, og den som oppebærer stønad eller pensjon av statskassen etter stortingsbeslutning av 3 juni 1925 om pensjon m.v. til det på undervannsbåt tjenstgjørende personell og som ble påført skade eller sykdom i tiden 1 januar 1946 til 1 juli 1961.

Det samme gjelder enker, barn, ascendenter eller andre som mottar stønad eller pensjon etter personer som er døde av skade eller sykdom påført som nevnt i første og annet ledd.

Bestemmelsene i § 53 punkt 1, 3 og 4 får tilsvarende anvendelse.

Blir uføregraden i henhold til § 53 punkt 3 bokstav b fastsatt til mindre enn 30 prosent, skal pensjonen løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til det tredobbelte av årspensjonen.

§ 57.

§ 58.

§ 59.

For beregning av ytelser for tiden før 1. januar 1980 skal tidligere bestemmelser om omregning og forhøyelse av pensjoner og forhøyelse av trygdet arbeidsinntekt fortsatt gjelde.