Lov om pensjonsordning for sykepleiere [sykepleierpensjonsloven]

Kapittel 1. Pensjonsordningens omfang.

§ 1.

Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m., skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:sykehussykestuefødehjemspesialsykehjemsykehotellmedisinsk laboratoriumrøntgeninstituttprivat forpleiningsstedopptreningsinstitusjondaginstitusjonprivatpraktiserende legespesialistprivatpraktiserende psykologvirksomhet som yter ambulansetjenestevirksomhet som yter medisinsk nødmeldetjeneste.

sykehus

sykestue

fødehjem

spesialsykehjem

sykehotell

medisinsk laboratorium

røntgeninstitutt

privat forpleiningssted

opptreningsinstitusjon

daginstitusjon

privatpraktiserende legespesialist

privatpraktiserende psykolog

virksomhet som yter ambulansetjeneste

virksomhet som yter medisinsk nødmeldetjeneste.

Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttet til helse- og omsorgstjenesten i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:privat sykehjem hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøringprivat omsorgsbolig hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøringallmennpraktiserende lege med fastlegeavtaleprivatpraktiserende fysioterapeut med avtale om driftstilskudd fra kommune.

privat sykehjem hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring

privat omsorgsbolig hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring

allmennpraktiserende lege med fastlegeavtale

privatpraktiserende fysioterapeut med avtale om driftstilskudd fra kommune.

Pensjonsordningens styre kan bestemme at offentlig godkjente sykepleiere som er i annen sykepleietjeneste enn nevnt i første og andre ledd, skal være medlemmer av pensjonsordningen.

For å kunne være medlem av pensjonsordningen må arbeidstakeren samtidig være medlem i folketrygden etter folketrygdloven kapittel 2 og betale folketrygdavgift for de samme inntektene som ligger til grunn for pensjonsopptjeningen i pensjonsordningen. Styret kan i særlige tilfeller vedta unntak for en eller flere personer og fastsette vilkår for blant annet innskuddsbetaling etter særskilt fastsatt sats.

§ 2.

Sykepleier som er ansatt midlertidig eller på prøve omfattes av pensjonsordningen med mindre pensjonsordningens styre bestemmer noe annet.

§ 3.

Unntatt fra medlemskap er sykepleier som gjør tjeneste på pensjonistvilkår. Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tjeneste på pensjonistvilkår. Sykepleier født i 1964 eller tidligere som er ansatt i en eller flere stillinger omfattet av pensjonsordningen der samlet arbeidstid er mindre enn 20 prosent av full stilling, og som samtidig er alderspensjonist etter loven her, er også unntatt fra medlemskap.

Departementet kan unnta fra pensjonsordningen sykepleiere som på grunn av stilling som nevnt i § 1 første og andre ledd, er omfattet av annen pensjonsordning som det finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov, eller når det ellers foreligger særlige grunner for det.

§ 4. (Opphevet)

Kapittel 2. Pensjonsgivende tjenestetid.

§ 5.

Som pensjonsgivende tjenestetid ved beregning av pensjon regnes den tid som det er betalt innskott for, jfr. § 28, tillagt tjenestetid som vedkommende måtte være godskrevet fra tiden før lovens ikrafttreden etter bestemmelsene i § 40. Kun tjenestetid i stillinger med særaldersgrense skal inngå i beregningen etter § 11 p. Andre punktum gjelder ikke for tjenestetid før 1. januar 2025.

Ved beregning av pensjon etter kapittel 4, § 11 n, kapittel 5 og 6 avrundes samlet tjenestetid slik at brøkdel av et år mindre enn en halv ikke regnes med. En større brøkdel regnes som et helt år.

Tjenestetid etter kapittel 4 a og § 11 p fastsettes i antall år, avrundet til én desimal.

Ved fastsetting av alders-, ektefelle- og barnepensjon får pensjonist med midlertidig uførepensjon eller uførepensjon også regnet med pensjonstiden som tjenestetid. Under pliktig militærtjeneste og under pliktig siviltjeneste med delvis lønn regnes sykepleieren for å ha betalt fullt pensjonsinnskott for sin sivile stilling.

Departementet gir forskrifter om medlemskap og opptjening når medlemmet har midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapittel 3. Aldersgrenser.

§ 6.

Aldersgrensen er 72 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere. Regler for hvilke stillinger som skal regnes som underordnede, administrative, overordnede eller undervisningsstillinger, fastsettes av departementet.

For sykepleiere som opptas i pensjonsordningen med hjemmel i § 1 tredje ledd, fastsetter departementet aldersgrensen.

Personer som omfattes av denne loven, plikter å fratre stillingen ved første månedsskifte etter fylte 72 år.

Kapittel 4. Alderspensjon – bruttopensjon.

§ 6 a.

Kapitlet gjelder for medlemmer født i 1962 eller tidligere.

§ 7.

Et medlem får alderspensjon når det helt eller delvis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som gjelder for stillingen.

Fratrer et medlem tidligst tre år før aldersgrensen, får det straks begynnende alderspensjon så fremt summen av medlemmets tjenestetid og alder er minst 85 år eller det ved fratreden har fylt 67 år.

Rett til alderspensjon har også sykepleier som fratrer etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale. Rett til alderspensjon fra fylte 65 år har også sykepleier som har fratrådt, eller kunne ha fratrådt, med avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver.

Ved overgang fra stilling med aldersgrense 65 år til stilling med aldersgrense 72 år, skal aldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrensen. Det er et vilkår at vedkommende har hatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år.

Ved overgang fra stilling med aldersgrense 72 år til stilling med aldersgrense 65 år, skal den lavere aldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.

Det kan ytes redusert pensjon ved delvis fratreden på minst 10 pst., målt i forhold til full stilling. Pensjonen fastsettes normalt på grunnlag av nedgangen i deltidsprosent og med utgangspunkt i pensjon for 100 pst. stilling. Dersom sykepleieren har opptjent pensjon i stillinger med varierende deltid, beregnes nedgangen i deltidsprosent med utgangspunkt i gjennomsnittlig deltidsprosent på det tidspunkt pensjon tas ut.

Ved endelig fratreden regnes den resterende pensjon for seg.

Alderspensjon etter tredje ledd kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pensjon etter tredje ledd. Det kan heller ikke ytes alderspensjon etter tredje ledd til en person som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven.

§ 8.

Grunnlaget for beregning av pensjon (pensjonsgrunnlaget) er medlemmets innskottsgrunnlag (jfr. § 27) når det fratrer stillingen. For medlem med rett til oppsatt pensjon (jfr. § 10) legges stillingens pensjonsgrunnlag på fratredelsestidspunktet til grunn.

Ved tariffavtale kan det settes begrensninger for medregning av lønnsforhøyelser de siste 2 år før fratreden med alderspensjon.

Når et medlem er gått over fra en stilling med høyere til en stilling med lavere innskottsgrunnlag, eller når grunnlaget for hans eller hennes stilling er blitt satt ned uten at dette skyldes en alminnelig lønnsregulering, får medlemmet pensjon beregnet etter det høyere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun hadde da vedkommende fratrådte den høyere stillingen eller da grunnlaget for stillingen ble satt ned. I tillegg hertil får medlemmet pensjon beregnet etter det lavere grunnlaget for så mange tjenesteår som han eller hun har hatt etter at vedkommende gikk over i den lavere stillingen eller etter at grunnlaget for stillingen ble satt ned, men ikke for flere tjenesteår enn at den samlede tjenestetiden kommer opp i 30 år. De samme regler kommer til anvendelse for et medlem som tidligere har hatt oppsatt pensjon for en høyere stilling.

Det kan ved tariffavtale fastsettes minstegrenser for hvor lenge man må ha hatt det høyere pensjonsgrunnlaget for at det skal gi rett til økt pensjon.

For tjeneste som er foregått i stilling med kortere arbeidstid enn fastsatt for tilsvarende full stilling, skal pensjonsgrunnlaget reduseres i forhold til arbeidstiden (det reduserte innskottsgrunnlag). Har medlemmet en tid betalt innskott bare av en del av stillingens innskottsgrunnlag, skal pensjonsgrunnlaget for denne tjeneste reduseres i forhold til det innskott som er betalt. Departementet kan fastsette nærmere regler om reduksjon av pensjonsgrunnlaget i disse tilfelle.

Er den samlede tjenestetid lenger enn den tjenestetid som kreves for å få full pensjon, skal det sees bort fra tjenestetid med lavest pensjonsgrunnlag.

Departementet kan gi nærmere forskrifter for fastsetting av pensjonsgrunnlaget når sykepleieren samtidig har hatt flere arbeidsforhold.

§ 9.

Det årlige beløp av en alderspensjon beregnes slik:Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha en avkortet alderspensjon, som utgjør så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har tjenesteår.

Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år eller mer, får vedkommende full alderspensjon. Denne skal være 66 pst. av pensjonsgrunnlaget.

Har medlemmet en pensjonsgivende tjenestetid på mindre enn 30 år, skal vedkommende ha en avkortet alderspensjon, som utgjør så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har tjenesteår.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i §§ 10 a og 10 b.

Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for hvert barn ytes et barnetillegg på 10 % av alderspensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barnetillegg må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering. Barnetillegg betales ut den måned hvori barnet fyller 18 år, eller i tilfelle ut måneden etter barnets død.

Ved fastsetting av alderspensjon skal det tas hensyn til sykepenger som medlemmet mottar etter lov om folketrygd dersom sykepengene er beregnet av inntekter som også har vært pensjonsgivende i pensjonsordningen. Departementet fastsetter nærmere regler herom.

Sykepleier som tar ut alderspensjon med hjemmel i § 7 tredje ledd skal ha pensjonen beregnet i samsvar med tariffavtalens bestemmelser.

§ 10.

Fratrer et medlem sin stilling med minst tre års pensjonsgivende tjenestetid, men uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, har det rett til oppsatt alderspensjon fra den aldersgrensen som gjelder for stillingen. Den oppsatte alderspensjon skal utgjøre så mange trettideler av full pensjon som vedkommende har pensjonsgivende tjenesteår, men ikke mer enn full pensjon etter § 9.

For den som blir opptatt som nytt medlem av pensjonsordningen etter 1. januar 1967, skal oppsatt alderspensjon som nevnt i første ledd utgjøre en så stor del av full pensjon som forholdet mellom opptjent tjenestetid og den tjenestetiden vedkommende ville hatt fra den dagen han eller hun ble medlem av pensjonsordningen og fram til det laveste av aldersgrensen eller 70 år, men ikke mer enn 40 år og ikke mindre enn 30 år.

Oppsatt alderspensjon utbetales senest fra det tidspunkt medlemmet etter fylte 67 år får utbetalt alderspensjon fra folketrygden. Har medlemmet etter bestemmelsene i folketrygdloven § 19-10 ikke tatt ut hel alderspensjon fra folketrygden, skal det bare utbetales en så stor forholdsmessig del av den oppsatte alderspensjon fra pensjonsordningen som svarer til den forholdsmessige del av alderspensjonen fra folketrygden som er tatt ut.

Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter bestemmelsene i §§ 10 a og 10 b.

§ 10 a.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres, slik at den enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens levealder. Levealdersjusteringen gjennomføres ved hjelp av justeringstall, som fastsettes slik:For årskull fra og med 1943-kullet til og med 1953-kullet tilsvarer justeringstallene de forholdstallene som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.For årskull fra og med 1963-kullet beregnes det justeringstall med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Justeringstallene framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42.For årskull fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet benyttes det justeringstall både etter bokstav a og bokstav b, se § 10 b.

For årskull fra og med 1943-kullet til og med 1953-kullet tilsvarer justeringstallene de forholdstallene som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.

For årskull fra og med 1963-kullet beregnes det justeringstall med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Justeringstallene framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42.

For årskull fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet benyttes det justeringstall både etter bokstav a og bokstav b, se § 10 b.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres tidligst fra fylte 67 år. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med justeringstallet som gjelder ved fylte 67 år.

Dersom medlemmet fratrer stillingen etter fylte 67 år, skal pensjonen divideres med justeringstallet på uttakstidspunktet. Det skal likevel ikke benyttes et lavere justeringstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet skal det likevel kunne benyttes et lavere justeringstall enn 1,000 for justeringstall etter første ledd bokstav b. For de samme årskullene skal den nedre grensen for justeringstallet etter første ledd bokstav a settes lik forholdstallet ved den laveste alderen som gir et justeringstall etter første ledd bokstav b lik 1,000 for det aktuelle årskullet.

Når et medlem delvis fratrer stillingen, skal justeringstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet helt fratrer stillingen, skal justeringstallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspensjonen for den resterende stillingsdelen.

Departementet gir forskrift om anvendelsen av justeringstall.

§ 10 b.

Dersom pensjonisten er født i årene fra 1954 til 1962, skal levealdersjusteringen gjennomføres slik:Det skal foretas en beregning etter § 10 a med justeringstall fastsatt henholdsvis etter § 10 a første ledd bokstav a og § 10 a første ledd bokstav b.Personer som er født i 1954, får 9/10 av pensjonen levealdersjustert ved bruk av justeringstallet etter § 10 a første ledd bokstav a og 1/10 etter § 10 a første ledd bokstav b. Andelen beregnet etter § 10 a første ledd bokstav a reduseres med 1/10 for hvert senere årskull, slik at personer født i 1962 får 1/10 av pensjonen levealdersjustert etter § 10 a første ledd bokstav a og 9/10 levealdersjustert etter § 10 a første ledd bokstav b.

Det skal foretas en beregning etter § 10 a med justeringstall fastsatt henholdsvis etter § 10 a første ledd bokstav a og § 10 a første ledd bokstav b.

Personer som er født i 1954, får 9/10 av pensjonen levealdersjustert ved bruk av justeringstallet etter § 10 a første ledd bokstav a og 1/10 etter § 10 a første ledd bokstav b. Andelen beregnet etter § 10 a første ledd bokstav a reduseres med 1/10 for hvert senere årskull, slik at personer født i 1962 får 1/10 av pensjonen levealdersjustert etter § 10 a første ledd bokstav a og 9/10 levealdersjustert etter § 10 a første ledd bokstav b.

§ 10 c.

Medlemmer som er født i 1958 eller tidligere, skal ha et garantert pensjonsnivå etter reglene i paragrafen her.

Garantien gjelder tidligst fra fylte 67 år og anvendes på summen avalderspensjon etter loven her, samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, ogalderspensjon fra folketrygden.

alderspensjon etter loven her, samordnet med alderspensjon fra folketrygden etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, og

alderspensjon fra folketrygden.

Alderspensjon fra folketrygden som inngår i beregningen etter andre ledd bokstav b, fastsettes slik:Dersom pensjonene tas ut samtidig, anvendes alderspensjonen fra folketrygden.Dersom alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut før pensjon etter loven her, benyttes det en alderspensjon fra folketrygden beregnet som om den var tatt ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen.For medlemmer som har fratrådt sin stilling med alderspensjon etter loven her før fylte 67 år, skal denne pensjonen anses å være tatt ut ved fylte 67 år ved anvendelse av bokstavene a og b.

Dersom pensjonene tas ut samtidig, anvendes alderspensjonen fra folketrygden.

Dersom alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut før pensjon etter loven her, benyttes det en alderspensjon fra folketrygden beregnet som om den var tatt ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen.

For medlemmer som har fratrådt sin stilling med alderspensjon etter loven her før fylte 67 år, skal denne pensjonen anses å være tatt ut ved fylte 67 år ved anvendelse av bokstavene a og b.

For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer, utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tjenestetid, jf. § 9 første ledd bokstav b, utgjør det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.

Dersom summen av pensjoner etter andre ledd, jf. tredje ledd, er lavere enn det garanterte pensjonsnivået etter fjerde ledd, skal det utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mellom summen av pensjoner og det garanterte nivået. Eventuelle forsørgingstillegg holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.

Ved gradert uttak av alderspensjon skal garantitillegget beregnes som om tjenestepensjonen var ugradert. Garantitillegget skal deretter graderes tilsvarende uttaksgraden for tjenestepensjonen.

Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter fjerde ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 10 første og andre ledd.

§ 10 d.

Medlemmer som er født i 1959, 1960, 1961 eller 1962, får en andel av garantitillegget som er gitt til medlemmer født i 1958 eller tidligere etter § 10 c. Andelene bestemmes av forholdet mellom tjenestetid før 2011 og samlet tjenestetid, begge begrenset til full tjenestetid. 1959-kullet får 90 prosent av tillegget, 1960-kullet får 80 prosent av tillegget, 1961-kullet får 70 prosent av tillegget og 1962-kullet får 60 prosent av tillegget.

§ 11.