Lov om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område

Anerkjennelse.

§ 1.

§ 2.

Følgende avgjørelser har bindende virkning i Norge for så vidt de angår privatrettslige krav og har oppnådd rettskraft:avgjørelse hvorved finsk överexekutor eller svensk domstol har pålagt betalingsplikt på grunnlag av gjeldsbrev eller annet skriftlig bevis («utslag i lagsökningsmål»); finsk utslag i lagsökningsmål anses rettskraftig når fristen for besvär er utløpt, selv om fristen for återvinning ikke er ute,finsk «betalingsorder» ogsvenske «bevis i mål om betalningsföreläggande om att utmätning må äga rum».

avgjørelse hvorved finsk överexekutor eller svensk domstol har pålagt betalingsplikt på grunnlag av gjeldsbrev eller annet skriftlig bevis («utslag i lagsökningsmål»); finsk utslag i lagsökningsmål anses rettskraftig når fristen for besvär er utløpt, selv om fristen for återvinning ikke er ute,

finsk «betalingsorder» og

svenske «bevis i mål om betalningsföreläggande om att utmätning må äga rum».

§ 3.

Samme bindende virkning har videre rettskraftig avgjørelse omsakskostnader i sivil sak om krav som loven omfatter,sakskostnader til fornærmete i straffesak,godtgjørelse til vitne eller sakkyndig i sivil sak eller straffesak, ogtilbakebetaling til det offentlige av forskott som er utbetalt vitne, fornærmete i straffesak eller part.

sakskostnader i sivil sak om krav som loven omfatter,

sakskostnader til fornærmete i straffesak,

godtgjørelse til vitne eller sakkyndig i sivil sak eller straffesak, og

tilbakebetaling til det offentlige av forskott som er utbetalt vitne, fornærmete i straffesak eller part.

Fullbyrding.

§ 4.

Avgjørelse som etter reglene i denne lov har bindende virkning i Norge, og som er tvangskraftig i den stat hvor avgjørelsen er truffet (opphavsstaten) skal på begjæring fullbyrdes her.

Det samme gjelder:Forlik om et privatrettslig krav som er inngått for domstol eller annen myndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige, og som kan fullbyrdes i opphavsstaten.Utenrettslig forlik og gjeldsbrev som etter den danske lov om rettens pleje § 478 nr. 4 og 5 kan fullbyrdes i Danmark uten søksmål, likevel bare såframt forliket ble inngått eller gjeldsbrevet ble undertegnet i Danmark av skyldneren, og denne da hadde bopel der.Rettskraftig avgjørelse av finsk utmätningsman eller överexekutor truffet i forbindelse med tilbakelevering av en gjenstand som er kjøpt på avbetaling, og som går ut på at kjøperen eller selgeren skal betale et beløp til den annen part, likevel bare såframt skyldneren på tidspunktet for tilbakeleveringen hadde bopel i Finland.Utslag av svensk kronofogdemyndighet i sak om betalningsföreläggande som pålegger noen å betale et pengebeløp, og utslag av svensk kronofogdemyndighet i sak om vanlig handräckning.

Forlik om et privatrettslig krav som er inngått for domstol eller annen myndighet i Danmark, Finland, Island eller Sverige, og som kan fullbyrdes i opphavsstaten.

Utenrettslig forlik og gjeldsbrev som etter den danske lov om rettens pleje § 478 nr. 4 og 5 kan fullbyrdes i Danmark uten søksmål, likevel bare såframt forliket ble inngått eller gjeldsbrevet ble undertegnet i Danmark av skyldneren, og denne da hadde bopel der.

Rettskraftig avgjørelse av finsk utmätningsman eller överexekutor truffet i forbindelse med tilbakelevering av en gjenstand som er kjøpt på avbetaling, og som går ut på at kjøperen eller selgeren skal betale et beløp til den annen part, likevel bare såframt skyldneren på tidspunktet for tilbakeleveringen hadde bopel i Finland.

Utslag av svensk kronofogdemyndighet i sak om betalningsföreläggande som pålegger noen å betale et pengebeløp, og utslag av svensk kronofogdemyndighet i sak om vanlig handräckning.

§ 5.

§ 6.

Avgjørelse som går ut på betaling av penger, og som etter loven her kan få bindende virkning i Norge, kan fullbyrdes her i riket når den er tvangskraftig i opphavsstaten.

Unntak fra anerkjennelse og fullbyrding.

§ 7.

§ 8.

Reglene om anerkjennelse og fullbyrding gjelder ikke:Når grunnlaget for avgjørsmyndighetens kompetanse utelukkende er ett eller flere av følgende forhold, med mindre saksøkte har innlatt seg på sakens realitet uten å ta forbehold:at saksøkte hadde en formuegjenstand i opphavsstaten, såframt saken ikke gjelder et krav som angår formuegjenstanden eller som den var stilt som sikkerhet for,at stevningen ble forkynt for saksøkte under hans midlertidige opphold i opphavsstaten,en vernetingsavtale som ikke fyller kravene i tvisteloven § 4-6, såframt avgjørelsen gjelder en saksøkt som på avtaletidspunktet hadde alminnelig verneting i Norge og framleis har det.Avgjørelse som i første instans er truffet mot en uteblitt saksøkt, når pålegg om å svare i saken er forkynt bare ved offentlig kunngjøring. Det samme gjelder avgjørelse i høyere instans, når saksøkte er uteblitt i alle instanser, og pålegg som nevnt ikke i noen instans er forkynt på annen måte enn ved offentlig kunngjøring. For så vidt angår avgjørelse som er nevnt i § 7 første ledd bokstav e, gjelder unntaket bare for avgjørelse om gjenlevende ektefelles eller de enkelte arvingers ansvar for arvelaterens gjeld.Avgjørelse av samme krav som det allerede står søksmål om mellom de samme parter for norsk domstol eller for domstol i annen nordisk stat, såframt dette søksmål er reist først og kan føre til avgjørelse som kan få bindende virkning i Norge etter denne lov.Avgjørelse eller forlik om krav som domstol i en annen stat enn opphavsstaten på grunn av tvistgjenstandens art har enekompetanse til å avgjøre.Avgjørelse eller forlik for så vidt anerkjennelse eller fullbyrding ville virke åpenbart støtende på norsk rettsorden.

Når grunnlaget for avgjørsmyndighetens kompetanse utelukkende er ett eller flere av følgende forhold, med mindre saksøkte har innlatt seg på sakens realitet uten å ta forbehold:at saksøkte hadde en formuegjenstand i opphavsstaten, såframt saken ikke gjelder et krav som angår formuegjenstanden eller som den var stilt som sikkerhet for,at stevningen ble forkynt for saksøkte under hans midlertidige opphold i opphavsstaten,en vernetingsavtale som ikke fyller kravene i tvisteloven § 4-6, såframt avgjørelsen gjelder en saksøkt som på avtaletidspunktet hadde alminnelig verneting i Norge og framleis har det.

at saksøkte hadde en formuegjenstand i opphavsstaten, såframt saken ikke gjelder et krav som angår formuegjenstanden eller som den var stilt som sikkerhet for,

at stevningen ble forkynt for saksøkte under hans midlertidige opphold i opphavsstaten,

en vernetingsavtale som ikke fyller kravene i tvisteloven § 4-6, såframt avgjørelsen gjelder en saksøkt som på avtaletidspunktet hadde alminnelig verneting i Norge og framleis har det.

Avgjørelse som i første instans er truffet mot en uteblitt saksøkt, når pålegg om å svare i saken er forkynt bare ved offentlig kunngjøring. Det samme gjelder avgjørelse i høyere instans, når saksøkte er uteblitt i alle instanser, og pålegg som nevnt ikke i noen instans er forkynt på annen måte enn ved offentlig kunngjøring. For så vidt angår avgjørelse som er nevnt i § 7 første ledd bokstav e, gjelder unntaket bare for avgjørelse om gjenlevende ektefelles eller de enkelte arvingers ansvar for arvelaterens gjeld.

Avgjørelse av samme krav som det allerede står søksmål om mellom de samme parter for norsk domstol eller for domstol i annen nordisk stat, såframt dette søksmål er reist først og kan føre til avgjørelse som kan få bindende virkning i Norge etter denne lov.

Avgjørelse eller forlik om krav som domstol i en annen stat enn opphavsstaten på grunn av tvistgjenstandens art har enekompetanse til å avgjøre.

Avgjørelse eller forlik for så vidt anerkjennelse eller fullbyrding ville virke åpenbart støtende på norsk rettsorden.

Framgangsmåten ved fullbyrding.

§ 9.

§ 10.

§ 11.

Fullbyrding skjer som for innenlandske tvangsgrunnlag bestemt, når ikke annet følger av loven her. Særlige bestemmelser som avgjørelsen eller forliket måtte inneholde om tvangsmidler, får ikke anvendelse.

Litispendens.

§ 12.

Reises søksmål for norsk domstol, og søksmål om samme krav mellom de samme parter allerede står for domstol i Danmark, Finland, Island eller Sverige, skal søksmålet her avvises eller stanses i påvente av rettskraftig avgjørelse i den annen stat, såframt det antas at avgjørelsen der vil ha bindende virkning i Norge etter denne lov.

Anerkjennelse og fullbyrding av norske dommer i annet nordisk land.

§ 13.

Ikrafttredelse m.m.

§ 14.

§ 15.

Fra den tid denne lov trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:– – –