Lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner

§ 1.

Skilsmisse eller separasjon som er oppnådd i en fremmed stat med bindende virkning der, gjelder her i riket, såframt en av ektefellene på den tid da saken ble reisthadde bopel eller domisil i den fremmede staten, ellervar statsborger der.

hadde bopel eller domisil i den fremmede staten, eller

var statsborger der.

Slik gyldighet har også en skilsmisse eller separasjon som er oppnådd med bindende virkning i en annen stat enn de nevnte, såframt den anerkjennes i stat hvor en av ektefellene hadde bopel på tidspunktet for saksanlegget, eller har bopel når anerkjennelse søkes her i riket.

Bygger en skilsmisse på separasjon meddelt i samme stat, gjelder skilsmissen her i landet, såframt de vilkår som er nevnt i første ledd forelå på den tid da separasjonssaken ble reist.

§ 2.

Utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder ikke her i riket dersom dette åpenbart ville virke støtende på norsk rettsorden (ordre public).

§ 3.

Har ektefelle inngått nytt ekteskap etter en skilsmisse oppnådd i fremmed stat, gjelder skilsmissen her i landet selv om vilkåra etter §§ 1 og 2 ikke er til stede, med mindre den annen ektefelle påviser at den omgifte ektefelle har oppnådd skilsmissen svikaktig.

§ 4.

Statsforvalteren kan avgjøre om en utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder her i riket. Slik anerkjennelse kreves såframt skilsmissen skal tjene som bevis for ekteskapets opphør i forbindelse med inngåelse av nytt ekteskap.

En utenlandsk separasjon som er anerkjent, kan legges til grunn for skilsmisse etter norsk rett.

Anerkjennelsesspørsmålet kan også avgjøres av domstolene etter reglene i ekteskapsloven kapittel 5.

§ 5.

Reises sak om skilsmisse eller separasjon i Norge, og sak om tilsvarende avgjørelse mellom de samme parter allerede er reist i en fremmed stat, kan den myndighet som behandler saken stanse behandlingen her i riket inntil den utenlandske avgjørelse foreligger, dersom det er grunn til å anta at denne avgjørelse vil gjelde her.

§ 6.

Folkeregistermyndigheten skal, uten hinder av taushetsplikt, gi de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre om en utenlandsk separasjon eller skilsmisse kan anerkjennes i Norge.

§ 7.

Kongen kan gi forskrifter til utfylling av loven.

Kongen kan i forskrifter også fravike bestemmelsene i loven her, dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter overenskomst med fremmed stat.

For gyldigheten her i riket av enkelte skilsmisser og separasjoner oppnådd i annen nordisk stat gjelder særlige regler.1

§ 8.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.1

Fra samme tidspunkt – – –