Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven)

§ 1. (Innledende bestemmelser.)

Den alminnelige foreldelsesfrist.

§ 2. (Fristens lengde.)

Den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år.

§ 3. (Fristens utgangspunkt.)

Særskilte foreldelsesfrister.

§ 4. (Bankinnskudd m.m.)

§ 5. (Gjeldsbrev og pengelån.)

§ 6. (Pensjon, underholdsbidrag m.m.)

En fordring som er avtalt eller fastsatt om pensjon, livrente, føderåd, underholdsbidrag eller annen ytelse, og som forfaller med bestemte mellomrom og ikke er avdrag på hovedstol, foreldes når det er gått 10 år fra den dag da siste ytelse ble betalt. Dersom det ikke er betalt noe, løper denne fristen fra den dag da fordringshaveren kunne ha krevd å få første ytelse. De enkelte forfalte terminytelser foreldes dessuten etter §§ 2 og 3, likevel slik at fristen for krav på underholdsbidrag er 10 år.

§ 7. (Kausjon.)

Når en fordring er sikret ved kausjon eller tilsvarende garanti, regnes foreldelsesfristen i forhold til garantisten etter de samme regler som gjelder for hovedfordringen. Det er uten betydning for beregningen at oppfyllelse ikke kan kreves hos garantisten før betaling forgjeves er søkt hos hovedskyldneren eller at garantien for øvrig har subsidiær karakter.

§ 8. (Regressfordring.)

Hefter flere skyldnere overfor fordringshaveren, og en av dem innfrir sin forpliktelse før foreldelse var inntrådt i forhold til ham, foreldes hans regresskrav mot medskyldner 1 år etter innfrielsen. Kravet foreldes likevel ikke før utløpet av den foreldelsesfrist som han ville tilkomme om den innfridde fordring var blitt overdratt til ham. Var fordringshaverens fordring mot medskyldneren foreldet ved innfrielsen, kan regresskravet bare gjøres gjeldende dersom medskyldneren er blitt varslet innen rimelig tid om innfrielsen. Er det før innfrielsen skjedd fristavbrudd eller avtalt forlengelse etter § 28, kreves videre at medskyldneren er blitt varslet om det innen rimelig tid.

§ 9. (Krav på skadeserstatning.)

Tilleggsfrister.

§ 10. (Uvitenhet og andre hindringer.)

§ 11. (Krav i forbindelse med straffesak.)

Selv om foreldelsestiden er ute, kan krav på erstatning, oppreisning og inndragning som springer ut av en straffbar handling, settes fram under en straffesak der skyldneren blir funnet skyldig i det forhold som medfører ansvaret. Slikt krav kan også settes fram ved særskilt søksmål som er reist innen 1 år etter at fellende dom i straffesaken ble rettskraftig. Tilsvarende gjelder når skyldneren vedtar forelegg om forhold som nevnt.

§ 12. (Krav mot verge m.v. og visse krav i selskapsforhold.)

§ 13. (Proklama.)

Har skyldneren eller er det i hans bo innen utløpet av foreldelsesfristen utferdiget proklama, eller annen offentlige innkallelse med oppfordring til fordringshaverne om å melde sine krav innen en bestemt fastsatt frist, inntrer ikke foreldelse før denne fristen er ute. For rettidig anmeldt fordring inntrer ikke foreldelse før det er gått 1 år etter at meldefristen er utløpt. Ved konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven eller offentlig skifte gjelder §§ 18, 21 og 22 nr. 2 og 3. Ved gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven gjelder § 18 nr. 2, § 21 nr. 3 fjerde punktum og § 22 nr. 2.

Avbrudd av foreldelse.

§ 14. (Erkjennelse.)

Foreldelse avbrytes når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om betaling eller ved å betale rente.

§ 15. (Rettslig skritt m.m.)

§ 15 a. (Gruppesøksmål)

§ 16. (Administrativ avgjørelse m.m.)

§ 17. (Tvangsfullbyrdelse.)

§ 18. (Konkurs, gjeldsforhandling og skifte).

§ 19. (Prosessvarsel.)

Virkningen av avbrutt foreldelse.

§ 20. (Ny frist etter erkjennelse.)

Når foreldelse avbrytes ved erkjennelse etter § 14, løper en ny foreldelsesfrist etter reglene i denne lov fra erkjennelsen eller fra den senere dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse.

§ 21. (Ny frist etter påtale, avgjørelse m.m.)

§ 22. (Tilleggsfrist etter avvisning m.m.)

§ 23. (Avbrudd og avgjørelse i utlandet.)

Foreldelsens virkninger.

§ 24. (Tap av rett til oppfyllelse, rente m.m.)

§ 25. (Forholdet hvor det er flere skyldnere.)

§ 26. (Motregning.)

Foreldelse av en fordring medfører ikke at fordringshaveren taper motregningsrett, såfremt:denne rett er avtalt, ellerdet krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet.

denne rett er avtalt, eller

det krav som det motregnes mot, springer ut av samme rettsforhold som den foreldede fordring og er oppstått før denne fordring ble foreldet.

§ 27. (Pant m.m.)

Alminnelige bestemmelser.

§ 28. (Avtale om å forlenge eller forkorte foreldelsestiden.)

§ 29. (Beregning av frister m.m.)

§ 30. (Forholdet til særlovgivning.)

Når det i annen lov er fastsatt særlige foreldelsesfrister eller andre særlige bestemmelser om foreldelse for visse fordringer, gjelder reglene i denne lov i den utstrekning ikke annet følger av den annen lov eller av forholdets egenart.

Ikrafttredelse m.m.

§ 31. (Ikrafttredelse.)

Loven tar til å gjelde 1. januar 1980, men § 1 nr. 2 fra den tid Kongen fastsetter.1 Den får anvendelse også på tidligere oppståtte fordringer, som ikke før den nevnte dag var foreldet etter de da gjeldende regler. Foreldelse etter denne lov skal likevel ikke i noe tilfelle inntre før utgangen av året 1982, med mindre fordringen ville være foreldet på tidligere tidspunkt også etter de regler som gjaldt da loven trådte i kraft.

§ 32. (Opphevelse eller endring av andre lover.)

Fra den dag loven tar til å gjelde, gjøres følgende endringer i lovgivningen ellers: – – –

Konvensjon av 14 juni 1974 om forelding i internasjonale kjøpsforhold.1

Innleiing

De stater som har sluttet seg til denne konvensjon, og som tar i betraktning at internasjonal handel er en viktig faktor for å fremme vennskapelig samkvem mellom stater, og som mener at vedtaking av ensartete foreldingsregler i internasjonale kjøpsforhold vil lette utviklingen av verdenshandelen, er blitt enige om følgende:

Del I. Materielle bestemmelser

Virkeområde

Art 1.

Art 2.

I denne konvensjon:anses en kjøpavtale som internasjonal dersom kjøper og selger ved avtaleslutningen har sine forretningsteder i ulike stater;skal det bare tas omsyn til at partene har sine forretningsteder i ulike stater dersom dette går fram av avtalen eller av forhandlinger mellom eller opplysninger gitt av partene på noe tidspunkt før eller ved avtaleslutningen;skal forretningstedet, dersom en part i en kjøpavtale har forretningsteder i mer enn en stat, være det som har den nærmeste tilknytning til avtalen og dens oppfylling, under omsyn til forhold som ved avtaleslutningen var kjent for eller tatt i betraktning av partene;skal en parts bopel legges til grunn dersom han ikke har noe forretningsted;skal det verken tas omsyn til partenes statsborgerskap eller til partenes eller avtalens sivile eller kommersielle karakter.

anses en kjøpavtale som internasjonal dersom kjøper og selger ved avtaleslutningen har sine forretningsteder i ulike stater;

skal det bare tas omsyn til at partene har sine forretningsteder i ulike stater dersom dette går fram av avtalen eller av forhandlinger mellom eller opplysninger gitt av partene på noe tidspunkt før eller ved avtaleslutningen;

skal forretningstedet, dersom en part i en kjøpavtale har forretningsteder i mer enn en stat, være det som har den nærmeste tilknytning til avtalen og dens oppfylling, under omsyn til forhold som ved avtaleslutningen var kjent for eller tatt i betraktning av partene;

skal en parts bopel legges til grunn dersom han ikke har noe forretningsted;

skal det verken tas omsyn til partenes statsborgerskap eller til partenes eller avtalens sivile eller kommersielle karakter.

Art 3.

Art 4.

Denne konvensjon gjelder ikke kjøp:av løsøre kjøpt til personlig bruk eller til bruk for familie eller husstand;på auksjon;ved tvangsfullbyrding eller på annen måte i kraft av myndighet som følge av lov;av aksjer, selskapandeler, verdipapirer, omsetningspapirer eller penger;av skip, fartøy eller luftfartøy;av elektrisitet.

av løsøre kjøpt til personlig bruk eller til bruk for familie eller husstand;

på auksjon;

ved tvangsfullbyrding eller på annen måte i kraft av myndighet som følge av lov;

av aksjer, selskapandeler, verdipapirer, omsetningspapirer eller penger;

av skip, fartøy eller luftfartøy;

av elektrisitet.

Art 5.

Denne konvensjon gjelder ikke krav som grunner seg på:personskade eller en persons død;atomskade voldt av den solgte gjenstand;tilbakeholdsrett, pant eller annen tinglig sikkerhetsrett;dom eller avgjerd truffet i en sak;dokument som er direkte tvangsgrunnlag etter loven på det sted fullbyrding søkes;veksel, sjekk eller negotiabelt gjeldsbrev.

personskade eller en persons død;

atomskade voldt av den solgte gjenstand;

tilbakeholdsrett, pant eller annen tinglig sikkerhetsrett;

dom eller avgjerd truffet i en sak;

dokument som er direkte tvangsgrunnlag etter loven på det sted fullbyrding søkes;

veksel, sjekk eller negotiabelt gjeldsbrev.

Art 6.

Art 7.

Ved tolking og anvendelse av bestemmelsene i denne konvensjon skal det tas omsyn til dens internasjonale karakter og behovet for å fremme ensartethet.

Foreldingsfristens lengde og utgangspunkt

Art 8.

Foreldingsfristen er fire år.

Art 9.

Art 10.

Art 11.

Dersom selgeren uttrykkelig har påtatt seg å innestå for salgstingen for en viss periode, uttrykt i tid eller angitt på annen måte, skal foreldingsfristen for krav som utspringer av slik garanti, løpe fra den dag da kjøperen varsler selgeren om det forhold som kravet grunner seg på, men seinest fra den dag garantitiden utløper.

Art 12.

Opphør og forlenging av fristens løp

Art 13.

Foreldingsfristen opphører å løpe når kreditor utfører noen handling som, etter loven på det sted der saken er anlagt, har den virkning at rettssak mot debitor anses reist for å oppnå oppfylling eller anerkjennelse av kreditors krav, eller at kravet anses gjort gjeldende i nevnte øyemed under rettssak som allerede er anlagt mot debitor.

Art 14.

Art 15.

I andre saker enn slike som er nevnt i artiklene 13 og 14, medreknet saker reist i høve av:debitors død, umyndighet eller manglende rettshandelsevne,konkurs eller noe som helst tilfelle av insolvens vedrørende debitors hele formue, elleroppløsing eller avvikling av selskap, forening, sammenslutning, stiftelse eller enhet som er debitor,opphører foreldingsfristen å løpe når kreditor gjør gjeldende sitt krav i slike saker for å oppnå oppfylling eller anerkjennelse av kravet, med mindre annet følger av den loven som gjelder for saken.

debitors død, umyndighet eller manglende rettshandelsevne,

konkurs eller noe som helst tilfelle av insolvens vedrørende debitors hele formue, eller

oppløsing eller avvikling av selskap, forening, sammenslutning, stiftelse eller enhet som er debitor,

Art 16.

I forhold til artiklene 13, 14 og 15 skal enhver handling i form av motkrav anses gjort gjeldende samme dag som den handling som gjelder hovedkravet, såframt både hovedkravet og motkravet utspringer av samme avtale eller av flere avtaler som er ledd i samme mellomværende.

Art 17.

Art 18.

Art 19.

Når kreditor, i den stat der debitor har sitt forretningsted og før utløpet av foreldingsfristen, utfører noen annen handling enn nevnt i artiklene 13, 14, 15 og 16, og denne handling etter loven i slik stat medfører at en ny foreldingsfrist tar til å løpe, så løper en ny foreldingsfrist på fire år fra den dag som nevnte lov fastsetter.

Art 20.

Art 21.

Dersom kreditor, på grunn av forhold som er utafor hans kontroll og som han verken kunne unngå eller overvinne, har vært forhindret fra å få foreldingsfristen til å opphøre å løpe, forlenges foreldingsfristen slik at den ikke løper ut før ett år etter den dag da vedkommende hindring opphørte.

Partenes fraviking av foreldingsfristen

Art 22.

Alminnelig grense for foreldingsfristen

Art 23.

Uansett bestemmelsene ellers i denne konvensjon utløper foreldingsfristen iallefall seinest 10 år fra den dag da den tok til å løpe etter artiklene 9, 10, 11 og 12 i denne konvensjon.

Virkninger av foreldingsfristens utløp

Art 24.

Det at foreldingsfristen er utløpt, skal en bare ta omsyn til dersom det er påropt av en part i saken.

Art 25.

Art 26.

Dersom debitor oppfyller sin forpliktelse etter utløpet av foreldingsfristen, skal han ikke av den grunn ha rett til å kreve restitusjon (tilbakebetaling eller tilbakelevering), enda om han på oppfyllingstiden var ukjent med at foreldingsfristen var utløpt.

Art 27.

Utløpet av foreldingsfristen for hovedkravet har samme virkning for plikt til å betale renter av kravet.

Berekning av fristen

Art 28.

Art 29.

Dersom siste dag av foreldingsfristen faller på en offisiell helgedag eller dermed likestilt fridag (dies non juridicus) som utelukker vedkommende rettslige skritt i den rettskrets der kreditor reiser sak eller gjør gjeldende krav som bestemt i artiklene 13, 14 eller 15, forlenges foreldingsfristen slik at den ikke løper ut før ved slutten av den nærmest følgende dag da det kan reises slik sak eller gjøres gjeldende slikt krav i nevnte rettskrets.

Internasjonal virkning

Art 30.

De handlinger og forhold som er nevnt i artiklene 13 til 19 og som har funnet sted i en konvensjonstat, skal for så vidt denne konvensjon angår ha samme virkning i en annen konvensjonstat, såframt kreditor har gjort alt som med rimelighet kan kreves av ham for at debitor blir underrettet om forholdet så snart som mulig.

Del II. Iverksetting.

Art 31.

Art 32.

Når det i denne konvensjon er vist til loven i en stat med ulike rettssystem, skal henvisningen forstås slik at den retter seg til loven i vedkommende rettssystem.

Art 33.

Hver konvensjonstat skal anvende bestemmelsene i denne konvensjon på avtaler som er sluttet på eller etter den dag da konvensjonen trer i kraft.

Del III. Erklæringer og reservasjoner.

Art 34.

To eller flere konvensjonstater kan til enhver tid erklære at kjøpavtaler mellom selgere som har forretningsted i en av disse stater og kjøpere som har forretningsted i en annen av statene, ikke skal reguleres av denne konvensjon, fordi de anvender de samme eller nær beslektete rettsregler på forhold som konvensjonen regulerer.

Art 35.

En konvensjonstat kan ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument erklære at den ikke vil anvende bestemmelsene i denne konvensjon på søksmål om ugyldighet av avtalen.

Art 36.

Enhver stat kan ved deponeringen av sitt ratifikasjons- eller tiltredingsdokument erklære at den ikke skal være bundet til å anvende bestemmelsene i konvensjonens artikkel 24.

Art 37.

Denne konvensjon skal ikke fravike konvensjoner som er eller måtte bli inngått, og som inneholder bestemmelser om forhold omhandlet i denne konvensjon, såframt selger og kjøper har sine forretningsteder i stater tilsluttet en slik annen konvensjon.

Art 38.

Art 39.

Det er ikke tillatt å ta noe annet forbehold enn slike som kan tas i medfør av artiklene 34, 35, 36 og 38.

Art 40.

Del IV. Avsluttende bestemmelser.

Art 41.

Denne konvensjon er åpen inntil 31 desember 1975 for undertegning av alle stater ved De forente nasjoners hovedkvarter.

Art 42.

Denne konvensjon skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Art 43.

Denne konvensjon skal stå åpen for tiltreding av enhver stat. Tiltredingsdokumentene deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.

Art 44.

Art 45.

Art 46.

Originalen av denne konvensjon, hvis kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekster alle har lik gyldighet, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.