Lov om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven)

§ 1. Lovens formål

Formålet med denne lov er å legge forholdene best mulig til rette for bedømmelse og valg av varer og tjenester.

§ 2. Lovens virkeområde

Loven omfatter varer som omsettes ved salg eller leie eller er beregnet på slik omsetning her i landet, hovedsakelig forbruksvarer. Med forbruksvarer menes varer som tilbys fysiske personer som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. I tvilstilfelle avgjør departementet om en vare skal omfattes av loven.

Loven omfatter frivillig miljømerking av varer og tjenester, jf. § 9.

Bestemmelser i eller gitt i medhold av loven som tjener til oppfyllelse av forpliktelser etter EØS-avtalen,1 gjelder tilsvarende for omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

§ 3. Merking av varer

For enkelte vareslag, grupper eller typer av forbruksvarer kan Kongen gi forskrifter om at varen eller dens emballasje skal forsynes med en merking som gir opplysninger om:navn og adresse på den som har produsert, importert og/eller pakket varen, og/eller navn og adresse på den for hvis regning dette er gjort,varens sammensetninger, vekt, mål, volum, størrelse, antall eller lignende opplysninger,andre egenskaper som ikke uten videre fremgår av varen selv, men som har betydning for forbrukerens vurdering av varens kvalitet, energi- og ressursbruk, bruksegenskaper eller virkning på miljøet,varens opprinnelsesland.

navn og adresse på den som har produsert, importert og/eller pakket varen, og/eller navn og adresse på den for hvis regning dette er gjort,

varens sammensetninger, vekt, mål, volum, størrelse, antall eller lignende opplysninger,

andre egenskaper som ikke uten videre fremgår av varen selv, men som har betydning for forbrukerens vurdering av varens kvalitet, energi- og ressursbruk, bruksegenskaper eller virkning på miljøet,

varens opprinnelsesland.

Lovens § 3 første ledd bokstavene a, b og c gjelder også for andre varer enn forbruksvarer.

Dersom det ikke er praktisk mulig eller formålstjenlig å merke varen selv eller dens emballasje, kan bestemmes at varen skal merkes på annen hensiktsmessig måte.

For alle typer varer kan Kongen gi forskrift om at det skal utarbeides merke og opplysningsmateriale, herunder teknisk dokumentasjonsmateriale. I forskriften kan det gis bestemmelser om hvem som skal utarbeide og bekoste merkingen, opplysningsmaterialet og det tekniske dokumentasjonsmaterialet. Kongen kan gi forskrift om analysemetoder.

Kongen kan gi forskrift om at merker og annet informasjonsmateriale som inneholder opplysninger om visse egenskaper ved en vare, skal utformes på en bestemt måte, uten samtidig å påby å utstyre varen eller emballasjen med merket eller informasjonen. Kongen1 kan i slike tilfeller også fastsette hvilke målemetoder som skal ligge til grunn for de aktuelle opplysningene og gi nærmere regler for tilsynet med at reglene overholdes.

§ 3 a. Energimerking

EØS-avtalen vedlegg II kapittel IV nr. 4 (forordning (EU) 2017/1369 om fastsetting av rammeverket for energimerking) gjelder som lov med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet kan gi forskrift til gjennomføring av forordninger vedtatt med hjemmel i forordning (EU) 2017/1369 til gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser.

Departementet kan gi forskrift om hvilke overtredelser av forordning (EU) 2017/1369 og forordninger vedtatt med hjemmel i denne forordningen som kan medføre overtredelsesgebyr eller straff etter §§ 10 og 11.

§ 4. Opplysninger ved postordresalg o.l.

Kongen1 kan fastsette at opplysninger som nevnt i § 3 skal framgå i tilbud, kataloger, annonser og annen markedsføring der varen frambys til salg eller leie, og det er forutsatt at kjøper inngår avtale eller foretar bestilling uten å ha sett varen.

§ 5. Forbud

Det er forbudt å importere, produsere, selge eller framby til salg varer som ikke er merket i samsvar med denne loven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, eller som har en merking som inneholder uriktige opplysninger om varen.

Ved merking av vare eller til bruk ved merking av vare som omfattes av forskrifter som nevnt i § 3 må det ikke gis uriktige opplysninger. Det samme gjelder ved markedsføring som omfattes av forskrifter etter § 4.

Er det ved merking etter disse forskrifter gitt uriktige opplysninger, må varen ikke frambys til salg.

§ 6. Tilsyn

Kongen bestemmer hvem som skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne lov og de bestemmelser som blir gitt med hjemmel i loven, blir overholdt.

Tilsynsmyndigheten skal ha adgang til ethvert sted hvor det produseres, lagres, transporteres eller omsettes varer som er merkepliktig etter forskrifter gitt i medhold av § 3 og § 3 a. Tilsynsmyndigheten har rett til å utta prøver til undersøkelse og kan kreve de opplysninger som er nødvendige for gjennomføring av tilsynet.

Tilsyn med frivillig miljømerking av varer og tjenester er regulert i EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010) om EU-miljømerket artikkel 10, jf. § 9.

Kongen1 kan gi forskrifter om at prøver til undersøkelse skal stilles til rådighet og hvis nødvendig avstås vederlagsfritt til tilsynsmyndigheten. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om at leverandør, forhandler eller importør kan pålegges å betale utgiftene til undersøkelse dersom produkter viser seg å være feilmerket.

Vedkommende departement kan fastsette instruks for tilsynsvirksomheten og for den praktiske gjennomføring.

§ 7. Påbud om retting og tvangsmulkt

Finner Norges vassdrags- og energidirektorat eller Statens vegvesen at bestemmelse i eller i medhold av denne lov er overtrådt, kan det pålegges retting av forholdet innen en gitt frist.

For å sikre at påbud om retting overholdes, kan Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen fastsette en tvangsmulkt som den vedtaket retter seg mot skal betale dersom retting ikke skjer innen fristen. Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller et engangsbeløp.

Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan gi nærmere bestemmelser om tvangsmulktens størrelse, varighet, fastsettelse og gjennomføring, herunder bestemmelser om inndriving, betaling og klagebehandling.

§ 8.1

For å gjennomføre Norges forpliktelser etter EØS-avtalen kan Kongen gi forskrift om at opplysninger som har betydning for forbrukerens vurdering av varens energi- og ressursbruk eller virkning på miljøet, også skal tas inn i markedsføring av det aktuelle vareslag.

§ 9. EØS-ordning for frivillig miljømerking

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010, kommisjonsforordning (EU) nr. 782/2013 og kommisjonsforordning (EU) nr. 1941/2017 om EU-miljømerket gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av forordningen.

Vedtak om hvorvidt et produkt skal miljømerkes kan påklages til departementet eller den departementet bemyndiger. Departementet kan ved forskrift fastsette at klagene skal behandles av en særskilt klagenemnd, og gi nærmere regler for nemndas sammensetning, saksbehandling og kompetanse.

§ 10. Overtredelsesgebyr

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 5, kan ilegges et overtredelsesgebyr av Norges vassdrags- og energidirektorat eller Statens vegvesen, dersom det i den aktuelle forskriften er fastsatt at slik overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr. Dersom noen på vegne av et foretak har begått en overtredelse som det etter første punktum kan ilegges overtredelsesgebyr mot, kan Norges vassdrags- og energidirektorat eller Statens vegvesen ilegge foretaket overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfelle. Der det skal anvendes faste satser må disse fremgå av forskrift. Forhåndsvarsel kan unnlates når overtredelsesgebyr ilegges etter faste satser. Dersom det ikke skal benyttes faste satser skal det ved fastsettelsen av overtredelsesgebyret særlig legges vekt på overtrederens økonomiske forhold, samt overtredelsens grovhet og omfang.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr, herunder om utmåling, inndriving, betaling og klagebehandling.

§ 11. Straff

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer § 5, straffes med bøter, dersom det i den aktuelle forskriften er fastsatt at slik overtredelse er straffbar.

Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld.

Medvirkning straffes ikke.

§ 12. Ikrafttreden

Denne lov trer i kraft straks.

Forordning1

Nedenfor følger forordning nr. 66/2010 (jf. lovens § 9). Forordningen foreligger ikke i EØS-tilpasset form. Som EØS-regelverk må forordningen sammenholdes med de EØS-tilpasninger som er nevnt i lovens § 9. I praksis innebærer det at «Fellesskapet» og «medlemsstat» i stor grad må forstås som «EØS» og «EØS-stat». Videre må det tas hensyn til at det for EFTA-statene i EØS kan gjelde særskilte prosedyrer og institusjonelle ordninger som legger kompetanse til Kommisjonen og Utvalget for miljømerking i EU (EUEB).

EØS-avtalen vedlegg XX nr. 2 a (forordning (EF) nr. 66/2010 25. november 2009 om EU-miljømerket).

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNIONEN har –

med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 175 nr. 1,

med tilvising til framlegget frå Kommisjonen,

med tilvising til fråsegna frå Det europeiske økonomi- og sosialutvalet,1

med tilvising til fråsegna frå Regionutvalet,2

etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten,3 og

ut frå desse synsmåtane:Målet med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1980/2000 av 17. juli 2000 om ei revidert fellesskapsordning for tildeling av miljømerke4 var å skipe ei frivillig ordning for tildeling av miljømerke med sikte på å fremje produkt som har redusert innverknad på miljøet gjennom heile livssyklusen sin, og å gje forbrukarane nøyaktige, ikkje-villeiande og vitskapleg underbygde opplysningar om miljøverknadene til produkta.Røynslene frå gjennomføringa av forordning (EF) nr. 1980/2000 har synt at det er behov for å endre denne ordninga for tildeling av miljømerke slik at ho vert meir effektiv og enklare i bruk.Den endra ordninga (heretter kalla «ordninga for tildeling av EU-miljømerke») bør gjennomførast i samsvar med føresegnene i traktatane, særleg føre-var-prinsippet slik det er fastsett i artikkel 174 nr. 2 i EF-traktaten.Det er naudsynt å samordne ordninga for tildeling av EU-miljømerke og fastsetjinga av krav innanfor ramma av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF av 21. oktober 2009 om fastsettelse av en ramme for å fastsette krav til miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter.5Ordninga for tildeling av EU-miljømerke er ein del av fellesskapspolitikken for berekraftig forbruk og produksjon, som tek sikte på å redusere den negative innverknaden som forbruk og produksjon har på miljøet, helsa, klimaet og naturressursane. Ordninga er meint å skulle fremje dei produkta som har eit høgt nivå for miljøprestasjon gjennom bruken av EU-miljømerket. Det er difor føremålstenleg å krevje at kriteria som produkta må oppfylle for å kunne bere EU-miljømerket, byggjer på den beste miljøprestasjonen som produkt på fellesskapsmarknaden har oppnådd. Desse kriteria bør vere lett forståelege og enkle å bruke, og bør byggje på vitskapleg dokumentasjon, samstundes som det vert teke omsyn til den nyaste teknologiske utviklinga. Kriteria bør vere marknadsorienterte, og bør avgrensast til dei viktigaste miljøverknadene til produkta gjennom heile livssyklusen deira.For å avgrense talet på miljømerkingsordningar, og for å oppmuntre til betre miljøprestasjon i alle sektorar der miljøverknad påverkar valet til forbrukarane, bør høvet til å nytte EU-miljømerket utvidast. Når det gjeld varegrupper innanfor næringsmiddel og fôrvarer, bør det gjennomførast ei gransking for å sikre at kriteria er føremålstenlege og at ein tilleggsverdi kan sikrast. Når det gjeld næringsmiddel og fôrvarer, og når det gjeld utilverka landbruksprodukt som høyrer inn under verkeområdet for rådsforordning (EF) nr. 834/2007 av 28. juni 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkt,6 bør det vurderast om EU-miljømerket skal kunne tildelast berre dei produkta som er sertifiserte som økologiske, for såleis å unngå forvirring hjå forbrukarane.EU-miljømerket bør ha som føremål at farlege stoff vert bytte ut med tryggare stoff der dette er teknisk mogleg.For at ålmenta skal kunne godta ordninga for tildeling av EU-miljømerke, er det særs viktig at ikkje-statlege miljøorganisasjonar og forbrukarorganisasjonar spelar ei viktig rolle og tek aktivt del i utviklinga og fastsetjinga av kriteria for tildeling av EU-miljømerket.Det er ønskjeleg at alle partar som det gjeld, kan få leie utarbeidinga eller revisjonen av kriteria for tildeling av EU-miljømerke, på det vilkåret at felles sakshandsamingsreglar vert følgde, og at prosessen vert samordna av Kommisjonen. For å sikre ein overordna samanheng i fellesskapstiltaket er det òg føremålstenleg å krevje at det ved utarbeiding eller revisjon av kriteria for tildeling av EU-miljømerke vert teke omsyn til dei nyaste strategiske miljømåla til Fellesskapet, t.d. handlingsprogramma for miljø, strategiane for berekraftig utvikling og programma for klimaendring.For å forenkle ordninga for tildeling av EU-miljømerke og redusere den administrative byrda som er knytt til bruken av EU-miljømerket, bør framgangsmåtane for vurdering og kontroll effektiviserast.Det bør fastsetjast vilkår for korleis EU-miljømerket skal nyttast, og for å sikre at desse vilkåra vert oppfylte, bør det krevjast at dei rette styresmaktene gjennomfører kontrollar og hindrar at EU-miljømerket vert nytta i tilfelle der vilkåra for bruk ikkje er oppfylte. Det bør òg fastsetjast krav om at medlemsstatane skal fastsetje reglar for sanksjonar som skal nyttast ved brot på føresegnene i denne forordninga, og sikre at sanksjonane vert gjennomførte.For å auke bruken av EU-miljømerket, og for å oppmuntre dei som har produkt som oppfyller kriteria for tildeling av EU-miljømerke, bør kostnadene knytte til bruk av EU-miljømerket reduserast.Det er naudsynt å informere og gjere ålmenta meir medvitne om EU-miljømerket gjennom marknadsføringstiltak og opplysnings- og utdanningskampanjar på lokalt og nasjonalt plan og på fellesskapsplan, slik at forbrukarane vert gjorde meir medvitne om kva EU-miljømerket inneber og kan gjere eit val ut frå gode kunnskapar. Dette er òg naudsynt for å gjere ordninga meir attraktiv for produsentar og detaljistar.Medlemsstatane bør vurdere å fastsetje retningslinjer når dei innfører sine eigne nasjonale handlingsplanar for miljøvenlege offentlege innkjøp, og bør vurdere å fastsetje mål for offentleg innkjøp av miljøvenlege produkt.For å gjere det mogleg å marknadsføre miljømerkte produkt på nasjonalt plan og på fellesskapsplan, for å avgrense ekstraarbeidet for føretaka, særleg for små og mellomstore føretak, og for å unngå å skape forvirring blant forbrukarane, er det òg naudsynt å betre samanhengen og fremje harmoniseringa mellom ordninga for tildeling av EU-miljømerke og nasjonale ordningar for miljømerking i Fellesskapet.For å sikre ein harmonisert bruk av ordninga for tildeling av EU-miljømerke og av marknadsovervakinga og -kontrollen med bruken av EU-miljømerket i heile Fellesskapet, bør dei rette organa utveksle opplysningar og røynsler.Dei tiltaka som er naudsynte for å gjennomføre denne forordninga, bør vedtakast i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er gitt Kommisjonen.7Kommisjonen bør særleg få fullmakt til å vedta dei kriteria som produkta må oppfylle for at dei skal kunne bere EU-miljømerket, og til å endre vedlegga til denne forordninga. Ettersom desse tiltaka er allmenne og har som føremål å endre ikkje-grunnleggjande føresegner i denne forordninga, m.a. ved å utfylle henne med nye ikkje-grunnleggjande føresegner, bør dei vedtakast etter den framgangsmåten med forskriftsutval med kontroll som er fastsett i artikkel 5a i avgjerd 1999/468/EF.Av omsyn til klarleiken og rettstryggleiken bør difor forordning (EF) nr. 1980/2000 bytast ut med denne forordninga.Det bør fastsetjast høvelege overgangsføresegner for å sikre ein smidig overgang mellom forordning (EF) nr. 1980/2000 og denne forordninga –

VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:]

Art 1. Mål

I denne forordninga vert det fastsett reglar for innføring og bruk av den frivillige ordninga for tildeling av EU-miljømerke.

Art 2. Verkeområde

Art 3. Definisjonar

I denne forordninga tyder:«produktgruppe» ei gruppe produkt som tener liknande føremål og er jamgode når det gjeld bruk, eller som har liknande funksjonelle eigenskapar og er jamgode med omsyn til korleis forbrukarane oppfattar dei,«marknadsdeltakar» alle produsentar, tilverkarar, importørar, tenesteytarar, grossistar eller detaljistar,«miljøverknad» alle endringar av miljøet som heilt eller delvis skriv seg frå eit produkt gjennom livssyklusen til produktet,«miljøprestasjon» resultatet av måten som ein tilverkar handterer dei eigenskapane ved eit produkt som fører til miljøverknader,«kontroll» ein framgangsmåte som skal stadfeste at eit produkt oppfyller dei kriteria som er fastsette for tildeling av EU-miljømerke.

«produktgruppe» ei gruppe produkt som tener liknande føremål og er jamgode når det gjeld bruk, eller som har liknande funksjonelle eigenskapar og er jamgode med omsyn til korleis forbrukarane oppfattar dei,

«marknadsdeltakar» alle produsentar, tilverkarar, importørar, tenesteytarar, grossistar eller detaljistar,

«miljøverknad» alle endringar av miljøet som heilt eller delvis skriv seg frå eit produkt gjennom livssyklusen til produktet,

«miljøprestasjon» resultatet av måten som ein tilverkar handterer dei eigenskapane ved eit produkt som fører til miljøverknader,

«kontroll» ein framgangsmåte som skal stadfeste at eit produkt oppfyller dei kriteria som er fastsette for tildeling av EU-miljømerke.

Art 4. Rette organ

Art 5. Utvalet for miljømerking i Den europeiske unionen

Art 6. Allmenne krav til kriteria for tildeling av EU-miljømerke

Art 7. Utarbeiding og revisjon av kriteria for tildeling av EU-miljømerke

Art 8. Fastsetjing av kriterium for tildeling av EU-miljømerke

Art 9. Tildeling av EU-miljømerket og vilkår for bruken av merket

Art 10. Marknadsovervaking og kontroll med bruken av EU-miljømerket

Art 11. Ordningar for miljømerking i medlemsstatane

Art 12. Fremjing av EU-miljømerket

Art 13. Utveksling av opplysningar og røynsler

Art 14. Rapport

Kommisjonen skal innan 19. februar 2015 sende over til Europaparlamentet og Rådet ein rapport om gjennomføringa av ordninga for tildeling av EU-miljømerke. I rapporten skal det òg peikast på faktorar som kan liggje til grunn for ein eventuell revisjon av ordninga.

Art 15. Endring av vedlegga

Kommisjonen kan endre vedlegga, medrekna endringar i dei høgstegebyra som er fastsette i vedlegg III, samstundes som det vert teke omsyn til behovet for gebyr til å dekkje kostnadene til administrasjon av ordninga.