Lov om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven)

Kapittel 1. Innledning.

§ 1-1. Fristdagen ved gjeldsforhandling.

Fristdagen ved gjeldsforhandling er dagen da begjæringen om åpning av gjeldsforhandling kom inn til tingretten.

Blir behandlingen av en konkursbegjæring utsatt i henhold til lov om gjeldsforhandling og konkurs § 16 første ledd, er fristdagen likevel dagen da konkursbegjæringen kom inn til retten. Det samme gjelder hvor begjæring om åpning av gjeldsforhandling ble fremsatt senest tre uker etter at en begjæring om åpning av konkurs ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet.

§ 1-2. Fristdagen ved konkurs.

Fristdagen ved konkurs er dagen da den begjæring om åpning av konkurs som ble tatt til følge, kom inn til tingretten.

Fristdagen er likevel dagen da begjæring om åpning av gjeldsforhandling kom inn til retten, såfremtkonkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at en tidligere begjæring om gjeldsforhandling ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet,gjeldsforhandlingen er gått over til konkurs i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 57,konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at gjeldsforhandlingen ble rettskraftig innstilt eller avsluttet,skyldneren dør under gjeldsforhandlingen.

konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at en tidligere begjæring om gjeldsforhandling ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet,

gjeldsforhandlingen er gått over til konkurs i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 57,

konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at gjeldsforhandlingen ble rettskraftig innstilt eller avsluttet,

skyldneren dør under gjeldsforhandlingen.

Dagen for skyldnerens død er fristdagen når konkurs er åpnet i skyldnerens dødsbo, og det ikke er på det rene at skyldneren var solvent da han døde, med mindre reglene i annet eller fjerde ledd fører til at fristdagen kommer tidligere.

Dagen da en tidligere begjæring om åpning av konkurs kom inn til retten, er fristdagen når konkurs er åpnet på grunnlag av en begjæring som kom inn til retten senest tre uker etter at den tidligere begjæring ble tilbakekalt eller rettskraftig avvist eller forkastet, med mindre reglene i annet ledd fører til at fristdagen kommer tidligere; disse regler gjelder tilsvarende hvor konkurs er åpnet i samsvar med lov om gjeldsforhandling og konkurs § 57.

§ 1-3. Fristdagen i andre tilfelle.

Fristdagen ved offentlig skifte av insolvent dødsbo er dagen for skyldnerens død. Var det åpnet gjeldsforhandling, og skyldneren døde før gjeldsforhandlingen var innstilt eller avsluttet, får likevel reglene i § 1-1 anvendelse.

Fristdagen ved tvangsoppløsning etter konkurslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16-15, jf § 16-18, og av allmennaksjeselskaper i medhold av allmennaksjeloven § 16-15, jf § 16-18, er dagen da kunngjøring som nevnt i aksjeloven § 16-16 annet ledd eller allmennaksjeloven § 16-16 annet ledd for vedkommende selskap ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Det samme gjelder ved tvangsoppløsning av samvirkeforetak i medhold av samvirkeloven § 141, jf § 144.

Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dekningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16-14, jf § 16-18, og av allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven § 16-14, jf § 16-18, er dagen da tingretten traff kjennelse om å overta ansvaret for avviklingen. Det samme gjelder ved avvikling av samvirkeforetak i medhold av samvirkeloven § 140, jf § 144.

§ 1-4. Tidspunktet for åpning av bobehandlingen m v.

Med tidspunktet for åpning av gjeldsforhandling forstås det tidspunkt da begjæring om åpning av gjeldsforhandling kom inn til tingretten.

Med tidspunktet for åpning av forhandling om tvangsakkord forstås det tidspunkt da begjæring om åpning av forhandling om tvangsakkord kom inn til tingretten.

Med tidspunktet for konkursåpningen forstås det tidspunkt da kjennelse om åpning av konkurs ble avsagt.

Med tidspunktet for åpning av offentlig skifte av insolvent dødsbo forstås tidspunktet for skyldnerens død.

Med tidspunktet for åpning av bobehandlingen forstås for gjeldsforhandling det tidspunkt som er nevnt i første ledd, for forhandling om tvangsakkord det tidspunkt som er nevnt i annet ledd, for konkurs det tidspunkt som er nevnt i tredje ledd, og for offentlig skifte av insolvent dødsbo det tidspunkt som er nevnt i fjerde ledd.

Med en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling forstås en gjeldsforhandling hvor fristdagen i en etterfølgende konkurs bestemmes av reglene i § 1-2 annet ledd.

§ 1-5. Skyldnerens nærstående.

Som innbyrdes nærstående anses i denne lov:ektefeller, ugifte samboende, forlovede, slektninger i opp- og nedstigende linje, søsken, de nevnte personers ektefeller og andre som står hverandre personlig særlig nær (personlig nærstående),en virksomhet og en person, dersom personen eller noen av vedkommendes personlig nærstående alene eller sammen med andre nærstående eier en vesentlig del av virksomheten eller oppebærer en betydelig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, ogto virksomheter, dersom den ene virksomhet alene eller sammen med andre nærstående eier en vesentlig del av den andre virksomheten eller oppebærer en betydelig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, eller dersom begge er nærstående til samme person eller virksomhet.

ektefeller, ugifte samboende, forlovede, slektninger i opp- og nedstigende linje, søsken, de nevnte personers ektefeller og andre som står hverandre personlig særlig nær (personlig nærstående),

en virksomhet og en person, dersom personen eller noen av vedkommendes personlig nærstående alene eller sammen med andre nærstående eier en vesentlig del av virksomheten eller oppebærer en betydelig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, og

to virksomheter, dersom den ene virksomhet alene eller sammen med andre nærstående eier en vesentlig del av den andre virksomheten eller oppebærer en betydelig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, eller dersom begge er nærstående til samme person eller virksomhet.

§ 1-6. Lovens virkeområde.

Reglene i kapitlene 3 og 4 gjelder kreditorbeslag så vel ved utlegg som ved gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo, når ikke annet er bestemt.

Reglene i kapitlene 6 til 8 gjelder under gjeldsforhandling og konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, når ikke annet er bestemt. Offentlig skifte av insolvent dødsbo følger reglene for konkursbehandling for så vidt gjelder kapittel 7, likevel slik at § 7-11 ikke gjelder ved offentlig skifte av insolvent dødsbo.

Virkeområdet for kapitlene 2, 5 og 9 fremgår av henholdsvis § 2-1, § 5-1 og § 9-1.

Første del. Gjenstanden for fordringshavernes beslagsrett.

Kapittel 2. Alminnelige regler.

§ 2-1. Kapitlets virkeområde m m.

Bestemmelsene i §§ 2-2, 2-3, 2-4 og 2-9 gjelder ved kreditorbeslag så vel ved utlegg som ved gjeldsforhandling, konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo.

Bestemmelsene i §§ 2-5 til 2-8 gjelder ved utlegg. § 2-5 gjelder også ved konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo.

§ 2-10 gjelder ved tvangssalg så vel etter kreditorbeslag som ved realisasjon av annen sikkerhetsrett.

Bestemmelsene i §§ 2-11 til 2-14 gjelder ved konkurs.

For bolig og vanlig innbo kan unntaksretten også gjøres gjeldende av skyldnerens ektefelle og av barn som skyldneren forsørger. Er skyldneren død, kan disse personer også gjøre unntaksretten gjeldende for andre formuesgoder.

§ 2-2. Hovedregel om beslagsretten.

Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.

§ 2-3. Beslagsfrihet for personlige eiendeler.

Fordringshaverne har ikke rett til dekning i følgende eiendeler:klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand samt innbo, utstyr og lignende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem, alt for så vidt verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem;redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller til sin utdanning, likevel ikke utover en samlet verdi som svarer til to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (avrundet til nærmeste hundre kroner). Varer eller materialer beregnet på salg eller bearbeidelse omfattes ikke av disse regler;ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller noen av dennes husstand, dersom verdien ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om tingene ble tvangssolgt.

klær og andre ting til personlig bruk for skyldneren eller dennes husstand samt innbo, utstyr og lignende løsøre som skyldneren trenger i sitt hjem, alt for så vidt verdien av tingene ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig å unnta dem;

redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som skyldneren eller noen av dennes husstand trenger for sitt yrke eller til sin utdanning, likevel ikke utover en samlet verdi som svarer til to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (avrundet til nærmeste hundre kroner). Varer eller materialer beregnet på salg eller bearbeidelse omfattes ikke av disse regler;

ting som har en særlig personlig verdi for skyldneren eller noen av dennes husstand, dersom verdien ikke er større enn at det ville være åpenbart urimelig om tingene ble tvangssolgt.

Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det. I særlige tilfeller kan da ting som er nevnt under første ledd bokstav b, unntas selv om den samlede verdi overstiger to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (avrundet til nærmeste hundre kroner).

Fordringshaverne har heller ikke rett til dekning i erstatning etter skadeforsikring for eiendeler som omfattes av reglene i første eller annet ledd og som skal skaffes igjen.

Når beslagsfriheten for en ting avhenger av hvilke eiendeler skyldneren ellers har, skal det også regnes med eiendeler som tilhører skyldnerens ektefelle eller barn som skyldneren eller ektefellen forsørger, dersom tingene kan brukes av skyldneren eller dennes husstand.

Er det ikke adgang til å gjøre gjeldende beslagsfrihet for en ting etter første ledd bokstav a og b på grunn av tingenes verdi, skal skyldneren av det som tingen utbringer, få utbetalt så mye som finnes rimelig for at skyldneren kan skaffe seg en annen ting som trengs til samme formål. På begjæring kan bestemmes at skyldneren før tingen settes ut av dennes besittelse eller innen en fastsatt frist får disponere en annen ting til samme formål eller får forskudd på beløp som nevnt i første punktum.

§ 2-4. Beslagsfrihet for stipendier, offentlige bidrag o l.

Fordringshaverne har ikke rett til dekning istipend eller lignende bidrag til fremme av kulturelt, vitenskapelig eller humanitært formål,bidrag som offentlig organ eller institusjon med allmennyttig formål har gitt skyldneren til fremme av et særskilt formål.

stipend eller lignende bidrag til fremme av kulturelt, vitenskapelig eller humanitært formål,

bidrag som offentlig organ eller institusjon med allmennyttig formål har gitt skyldneren til fremme av et særskilt formål.

Reglene gjelder ikke bidrag som har karakter av personlig lønn.

Når det som bidraget er gitt til er utført, kan dekning tas uten hinder av reglene i denne paragraf, likevel slik at utlegg ikke kan tas i krav på bidrag som ikke er betalt, og heller ikke i umiddelbar forbindelse med utbetalingen. Første punktum er ikke til hinder for at utlegg tas i slik fordring når det er gått minst en måned siden den forfalt og det har vært mulig å få betaling.

§ 2-5. Beslagsfrihet for penger m.m.

Beslag kan ikke tas i skyldnerens penger, bankinnskudd og andre fordringer eller forråd av varer, for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Det skal tas hensyn til underholdsplikt som påhviler skyldneren.

Ved konkurs og offentlig skifte av insolvent dødsbo treffes avgjørelsen om beslagsfrihet av bostyreren.

§ 2-6. Utvidet adgang til utlegg i særlige tilfeller.

Reglene i §§ 2-3 til 2-5 kan fravikes i den utstrekning det finnes rimelig, når utlegg søkes for:krav på erstatning eller oppreising for skade som skyldneren har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, eller regresskrav på grunn av slik skade;krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt;krav på skatt og offentlig avgift, samt ansvar for slike krav eller tilsvarende trekk.

krav på erstatning eller oppreising for skade som skyldneren har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, eller regresskrav på grunn av slik skade;

krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt;

krav på skatt og offentlig avgift, samt ansvar for slike krav eller tilsvarende trekk.

For krav på kjøpesummen for en ting eller for krav som er sikret ved pant eller tilbakeholdsrett i tingen, kan utlegg tas i tingen uten hinder av bestemmelsene i § 2-3.

Utlegg i bidrag som nevnt i § 2-4 kan tas for gjeld som er pådratt til fremme av det formål bidraget er bevilget for.

Utlegg i henhold til reglene i denne paragraf kan tas selv om det er åpnet gjeldsforhandling eller konkurs i skyldnerens bo.

§ 2-7. Utlegg i lønnskrav mv.1

Utlegg kan tas i form av utleggstrekk i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Kongen kan i forskrift fastsette satser for beregningen av det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand. Kongen kan i forskrift dessuten angi hvordan utleggstrekk kan fastsettes. Videre kan Kongen i forskrift gi regler om beregning og gjennomføring av utleggstrekk i lotter og parter.

Første ledd gjelder tilsvarende for:annet vederlag for personlig arbeid, herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse for utnytting av skyldnerens åndsverk, oppfinnelser m.m.,pensjon eller vartpenger som en arbeidsgiver betaler eller har sikret sine ansatte eller deres etterlatte ved eller uten fradrag i lønnen,annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd,underholdsbidrag som skyldneren har krav på til seg selv,pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende;erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse eller for tap av forsørger,midler innsamlet offentlig til skyldneren,æresgaver som består i penger.

annet vederlag for personlig arbeid, herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse for utnytting av skyldnerens åndsverk, oppfinnelser m.m.,

pensjon eller vartpenger som en arbeidsgiver betaler eller har sikret sine ansatte eller deres etterlatte ved eller uten fradrag i lønnen,

annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd,

underholdsbidrag som skyldneren har krav på til seg selv,

pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende;

erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse eller for tap av forsørger,

midler innsamlet offentlig til skyldneren,

æresgaver som består i penger.

Ved utleggstrekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet kan trekk tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Skyldneren kan samtykke til en høyere trekkprosent.

Bortsett fra ved innfordring av krav som nevnt i § 2-8 første ledd bokstav a til d, kan utlegg i lønnskrav mv. ikke tas dersom skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem.

§ 2-8. Prioriteten for krav i utleggstrekk1

Dersom flere krav mot samme skyldner skal dekkes ved utleggstrekk, deltar alle kravene i det samme trekket. Dersom trekket ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kravene, har kravene prioritet som følger:krav fra den bidragsberettigede som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt,krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling,krav på bøter,krav på skatt, offentlig avgift, statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11 og folketrygdens regresskrav etter forskotteringsloven § 10,andre krav.

krav fra den bidragsberettigede som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt,

krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling,

krav på bøter,

krav på skatt, offentlig avgift, statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11 og folketrygdens regresskrav etter forskotteringsloven § 10,

andre krav.

Fortrinnsretten etter første ledd bokstav a til d gjelder tilsvarende for krav som bygger på ansvar for slike krav samt for renter, kostnader og gebyrer som angitt i trekkbeslutningen. Er det besluttet dekning ved trekk for krav som bygger på ansvar for trekk, har kravet prioritet etter arten av det kravet som har best prioritet i det opprinnelige trekket så lenge dette ikke er dekket.

Dersom de krav som ikke kan dekkes samtidig er likt prioritert etter første og annet ledd, dekkes kravene forholdsmessig ut fra kravenes størrelse. Ved beregningen legges til grunn et kravs størrelse på det tidspunkt det ble besluttet trekk for kravet tillagt renter, gebyrer og kostnader som var påløpt på det tidspunktet.

For krav som nevnt i første ledd bokstav a, c og d og krav som nevnt i annet ledd som knytter seg til slike krav, kan Kongen ved forskrift fastsette en annen fordeling enn den som følger av tredje ledd.

§ 2-9. Avkall på beslagsfriheten

De rettigheter som §§ 2-3 til 2-7 gir skyldneren, kan skyldneren ikke gi avkall på før namsmyndigheten har varslet skyldneren etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 eller innkrevingsloven § 25 eller konkurs blir åpnet. Gir skyldneren etter dette tidspunkt slikt avkall, skal namsmyndigheten eller tingretten påse at dette ikke kommer i strid med tilbørlig hensyn til ektefelle og barn eller offentlige interesser.

§ 2-10. Tvangsdekning som truer skyldnerens rett til bolig.

Dersom tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk av fast eiendom, borettslagsandel eller leierett i fast eiendom (herunder aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet atkomstdokument med tilknyttet leierett) vil medføre at skyldneren taper retten til nødvendig bolig for seg eller sin familie, kan tingretten på begjæring ved kjennelse bestemme at tvangsdekning bare kan gjennomføres hvis det blir skaffet skyldneren eller skyldnerens familie en annen bolig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og andre forhold tilfredsstiller rimelige krav. Ved konkurs kan retten fastsette en frist for å sette fram begjæring om erstatningsbolig. Ved tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7.

Bestemmelse som nevnt i første ledd kan ikke treffes dersom skyldneren eller skyldnerens familie har unnlatt å gjøre hva vedkommende evner for å skaffe annen bolig, eller dersom tvangsdekning er begjært for inndriving av husleie eller annet vederlag som skal betales for retten til boligen.