Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)

Første del – Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker

Kapittel 1. Lovens formål og anvendelse

§ 1-1. Lovens formål

§ 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen av loven

Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

§ 1-3. Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon

§ 1-4. Søksmålsadgang for organisasjoner mv.

§ 1-4 a. Tvister mellom stat og kommune eller fylkeskommune om gyldigheten av statlig organs avgjørelse

§ 1-5. Hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot

Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans. Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune eller en fylkeskommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans.

Kapittel 2. Parter, prosessdyktighet og stedfortredere

§ 2-1. Partsevne

§ 2-2. Prosessdyktighet

§ 2-3. Stedfortreder

§ 2-4. Stedfortreder for mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne mv.

§ 2-5. Stedfortreder for upersonlige rettssubjekter

Kapittel 3. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere

§ 3-1. Rett til å bruke prosessfullmektig

§ 3-2. Plikt til å bruke prosessfullmektig

Hvis en part ikke kan framstille saken på en forståelig måte, kan retten pålegge parten å møte med prosessfullmektig.

§ 3-3. Hvem som kan være prosessfullmektig

§ 3-4. Prosessfullmakt

§ 3-5. Forholdet mellom partens og prosessfullmektigens handlinger

§ 3-6. Opphør av prosessfullmakt

§ 3-7. Rettslig medhjelper

§ 3-8. Rettens fastsetting av prosessfullmektigens godtgjøring

Kapittel 4. Saklig og stedlig domsmyndighet

I Saklig domsmyndighet

§ 4-1. Saklig domsmyndighet

§ 4-2. Overføring av sak til saklig kompetent domstol

II Stedlig domsmyndighet (verneting)

§ 4-3. Internasjonalt verneting

§ 4-4. Alminnelig verneting

§ 4-5. Verneting som kan velges av saksøkeren

§ 4-6. Avtalt verneting

§ 4-7. Behandling av vernetingsspørsmålet. Overføring

§ 4-8. Luganokonvensjonen 2007

Konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.

Annen del – Mekling og avklaring

Kapittel 5. Plikter før sak reises

§ 5-1. Virkeområde

§ 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet

§ 5-3. Plikt til å opplyse om viktige bevis

§ 5-4. Forsøk på minnelig løsning

Partene skal undersøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet før sak reises, og gjøre nærmere forsøk på dette, eventuelt gjennom mekling for forliksrådet, ved utenrettslig mekling eller ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvisteløsningsnemnd.

Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet

§ 6-1. Prinsipper for forliksrådets virksomhet

§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet

§ 6-3. Forliksklage

§ 6-4. Tilsvar

§ 6-5. Innkalling til møte

§ 6-6. Partenes møteplikt

§ 6-7. Prosessfullmektiger og medhjelpere

§ 6-8. Sakens behandling i møte

§ 6-9. Offentlighet, innsynsrett og rettsbok

§ 6-10. Forliksrådets adgang til å avsi dom

§ 6-11. Innstilling av saken

§ 6-12. Forliksrådets avgjørelser

§ 6-13. Sakskostnader

§ 6-14. Rettsmidler mot forliksrådets avgjørelser

Kapittel 7. Utenrettslig mekling

§ 7-1. Avtale om utenrettslig mekling

§ 7-2. Mekleren

§ 7-3. Gjennomføringen av meklingen

§ 7-4. Meklerens godtgjøring

Kapittel 8. Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler

I Minnelig løsning og mekling

§ 8-1. Minnelig løsning av tvister for domstolene

§ 8-2. Mekling

II Rettsmekling

§ 8-3. Rettsmekling

§ 8-4. Rettsmekleren

§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling

§ 8-6. Bevisforbud og taushetsplikt

§ 8-7. Videre saksbehandling hvis enighet ikke oppnås

Tredje del – Behandlingen i første instans

Kapittel 9. Allmennprosess

I Allment

§ 9-1. Virkeområde

Kapitlet gjelder for behandlingen i tingretten og for behandlingen i lagmannsretten når lagmannsretten er førsteinstans.

II Saksforberedelsen

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

§ 9-3. Skriftlig tilsvar

§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

§ 9-5. Rettsmøter under saksforberedelsen

§ 9-6. Uttalelser, innsigelser og avgjørelser om saksbehandlingen

§ 9-7. Avgjørelse ved enighet mellom partene

§ 9-8. Forenklet domsbehandling

§ 9-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag

§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

§ 9-11. Forberedelse av hovedforhandlingen

III Hovedforhandlingen

§ 9-12. Rettens sammensetning under hovedforhandlingen

§ 9-13. Styringen av hovedforhandlingen

§ 9-14. Muntlig hovedforhandling

§ 9-15. De enkelte ledd i hovedforhandlingen

§ 9-16. Endring i krav, påstand, påstandsgrunnlag og bevis

§ 9-17. Saken tas opp til doms. Fortsatte forhandlinger

Kapittel 10. Småkravprosess

§ 10-1. Hovedregel og virkeområde

§ 10-2. Saksforberedelsen

§ 10-3. Muntlig sluttbehandling

§ 10-4. Dommen

§ 10-5. Sakskostnader

§ 10-6. Anke

Dommen kan ankes etter reglene for dommer i allmennprosess. Anken kan avgjøres etter § 29-12 annet ledd.

Fjerde del – Generelle bestemmelser

Kapittel 11. Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring

§ 11-1. Grunnlaget for rettens avgjørelser

§ 11-2. Rettens forhold til partenes prosesshandlinger

§ 11-3. Rettens ansvar for rettsanvendelsen

Retten skal, innen de rammer som følger av § 11-2 første ledd, av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler. Den skal i samsvar med § 1-1 sørge for et betryggende avgjørelsesgrunnlag for rettsanvendelsen. Dersom rettsanvendelsen ikke fullt forsvarlig kan belyses på annen måte, kan retten bestemme at det skal føres bevis om rettsspørsmål, eller tillate partene å føre slike bevis. Retten bestemmer omfanget av bevisføringen og hvordan den skal gjennomføres. Juridiske utredninger foranlediget av saken kan bare legges fram som bevis med samtykke fra alle parter.

§ 11-4. Unntak hvor partenes rådighet er begrenset

I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven, administrative tvangsvedtak etter kapittel 36 og i andre saker hvor offentlige hensyn begrenser partenes rådighet i søksmålet, er retten ikke bundet av partenes prosesshandlinger lenger enn dette er forenlig med de offentlige hensyn. Retten kan likevel bare avgjøre de krav som er reist i saken.

§ 11-5. Rettens veiledningsplikt

§ 11-6. Rettens plikt til aktiv saksstyring

§ 11-7. Reaksjon ved manglende saksstyring

Kapittel 12. Prosesskriv

§ 12-1. Generelt om prosesskriv

§ 12-2. Utforming av prosesskriv

§ 12-3. Innsending av prosesskriv

§ 12-4. Forkynnelse av prosesskriv

Retten sørger for at prosesskriv som innleder en sak, bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse, forkynnes for motparten.

Kapittel 13. Rettsmøter og rettsbøker

I Rettsmøter

§ 13-1. Rettsmøter og fjernmøter

§ 13-2. Innkalling av parter til rettsmøte

§ 13-3. Innkalling av vitner og sakkyndige til rettsmøte

§ 13-4. Gyldig fravær

II Rettsbøker

§ 13-5. Føring av rettsbok

I rettsmøte skal det føres rettsbok i samsvar med § 13-6. Forklaringer nedtegnes i rettsboken i den utstrekning det er bestemt i §§ 13-7 til 13-9.

§ 13-6. Rettsbokens innhold

§ 13-7. Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling

§ 13-8. Innføring i rettsboken av forklaringer under hovedforhandling

§ 13-9. Parts- og vitneforklaringer utenfor hovedforhandling

Kapittel 14. Offentlighet og innsynsrett

§ 14-1. Partenes innsynsrett

§ 14-2. Allmennhetens innsynsrett

§ 14-3. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser

§ 14-4. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter

§ 14-5. Tidspunktet for allmennhetens innsynsrett

§ 14-6. Saksbehandling ved tvist om innsyn

§ 14-7. Forskrift om innsyn

Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av innsynsrett etter dette kapitlet.

Kapittel 15. Forening av krav og søksmål. Partshjelp

§ 15-1. Flere krav

§ 15-2. Flere parter som saksøkere eller saksøkte

§ 15-3. Tredjeperson trer inn som part

§ 15-4. Framgangsmåte ved inndragning av nye krav og endringer i partsforhold

Endringer foretas ved prosesskriv eller i rettsmøte. Foretas endringen ved prosesskriv, skal det for endringen fylle kravene til stevning, jf. § 9-2. Retten bestemmer da om det skal kreves tilsvar til endringen. Kreves tilsvar, får reglene for tilsvar og mangelfullt eller uteblitt tilsvar anvendelse.

§ 15-5. Forholdet mellom flere parter på samme side

§ 15-6. Forening av saker til felles behandling

Saker som reiser likeartede spørsmål, og som skal behandles med samme sammensetning av retten og etter hovedsakelig de samme saksbehandlingsregler, kan forenes til felles behandling og til felles avgjørelse. § 4-7 annet ledd får anvendelse.

§ 15-7. Partshjelp

§ 15-8. Skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser

§ 15-9. Prosessvarsel

Kapittel 16. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler

I Oppdeling

§ 16-1. Oppdeling av forhandlinger og pådømmelse

II Omberammelse og utsettelse

§ 16-2. Omberammelse eller utsettelse av rettsmøter ved fravær

§ 16-3. Omberammelse i andre tilfeller

§ 16-4. Utsettelse under hovedforhandlingen

III Forsømmelser og fraværsdom

§ 16-5. Mangelfull prosesshandling

§ 16-6. Unnlatt prosesshandling

§ 16-7. Fristoversitting og fristforelegg

§ 16-8. Møtefravær

§ 16-9. Avvisning ved fravær

§ 16-10. Fraværsdom

§ 16-11. Rettsmidler mot avgjørelser etter § 16-9 og § 16-10

§ 16-12. Vilkårene for oppfriskning

§ 16-13. Fristen for å begjære oppfriskning

§ 16-14. Behandlingen av begjæring om oppfriskning

IV Stansing

§ 16-15. Virkning av stansing

§ 16-16. Stansing etter loven

§ 16-17. Avtalt stansing

§ 16-18. Stansing i andre tilfeller

§ 16-19. Heving av stanset sak

En sak som kan bringes i gang igjen på begjæring, heves når den har vært stanset i to år.

Kapittel 17. Verdifastsetting

§ 17-1. For hvilke saker verdien skal fastsettes

§ 17-2. Grunnlaget for verdifastsettingen

§ 17-3. Hva verdifastsettingen omfatter

§ 17-4. Særlige beregningsregler

§ 17-5. Tilsidesetting av verdifastsettingen

Kapittel 18. Virkninger av søksmål mv.

§ 18-1. Saksanlegg som hinder for ny sak (litispendens)

Reises det ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den. Dette gjelder også når sak er reist for utenlandske domstoler dersom avgjørelsen der vil ha rettskraftvirkning i Norge etter § 19-16.

§ 18-2. Når hinder for ny sak inntrer og opphører

§ 18-3. Når andre virkninger av saksanlegg inntrer og opphører

§ 18-4. Frafall av søksmål

Kapittel 19. Rettslige avgjørelser og rettsforlik

I Form og framgangsmåte

§ 19-1. Dommer, kjennelser og beslutninger

§ 19-2. Rettens sammensetning. Forberedende dommers kompetanse

§ 19-3. Rådslagning og avstemning

§ 19-4. Avsigelse

§ 19-5. Underretning om avgjørelsen

II Avgjørelsens innhold

§ 19-6. Utforming og begrunnelse

§ 19-7. Oppfyllingsfrist

III Retting, tilleggsdom og omgjøring

§ 19-8. Retting av feil

§ 19-9. Tilleggsavgjørelse

§ 19-10. Omgjøring

IV Rettsforlik

§ 19-11. Inngåelse av rettsforlik

§ 19-12. Virkninger av rettsforlik. Adgang til å sette rettsforlik til side

V Tvangskraft og rettskraft

§ 19-13. Fullbyrdelse

§ 19-14. Når en avgjørelse er rettskraftig

§ 19-15. Hva rettskraft innebærer

§ 19-16. Rettskraft for utenlandske avgjørelser

Kapittel 20. Sakskostnader

§ 20-1. Virkeområde

§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet

§ 20-3. Sakskostnader til en part som har fått medhold av betydning

En part som har fått medhold av betydning uten å vinne saken, jf. § 20-2, kan helt eller delvis tilkjennes sakskostnader av motparten hvis tungtveiende grunner tilsier det. I tillegg til momentene i § 20-2 tredje ledd annet punktum skal det legges særlig vekt på hvor mye parten har fått medhold, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken.

§ 20-4. Sakskostnader uavhengig av utfallet

En part kan uavhengig av sakens utfall helt eller delvis tilkjennes sakskostnadernår saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet,når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, elleri den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser.

når saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet,

når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, eller

i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser.

§ 20-5. Utmåling av erstatning for sakskostnader

§ 20-6. Saker med flere parter på samme side

§ 20-7. Kostnadsansvaret for partenes representanter

§ 20-8. Alminnelige regler for sakskostnadsavgjørelser

§ 20-9. Overprøving av sakskostnadsavgjørelser

§ 20-10. Prosessfullmektigens fortrinnsrett til tilkjente sakskostnader

Prosessfullmektigen har fortrinnsrett foran sin parts øvrige fordringshavere til de sakskostnader parten tilkjennes for sitt tilgodehavende. Prosessfullmektigen kan kreve kostnadsbeløpet utbetalt direkte til seg.

§ 20-11. Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar

§ 20-12. Statens ansvar for partenes sakskostnader

Femte del – Bevis

Kapittel 21. Alminnelige regler om bevis

§ 21-1. Virkeområdet for bevisreglene

Reglene om bevis gjelder det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken.

§ 21-2. Bevisvurderingen

§ 21-3. Rett og plikt til bevisføring

§ 21-4. Partenes sannhets- og opplysningsplikt

§ 21-5. Allmenn forklarings- og bevisplikt

Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis i en rettssak, med de begrensninger som følger av bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i loven.

§ 21-6. Bevistilbud

§ 21-7. Alminnelige begrensninger i retten til å føre bevis

§ 21-8. Begrensning ut fra proporsjonalitet

§ 21-9. Bevisføringen hvor saken behandles muntlig

I saker som behandles muntlig, skal bevisene føres direkte for den dømmende rett med de unntak som følger av §§ 21-10 til 21-12 og andre bevisregler. For bevisføringen i saker som behandles muntlig i Høyesterett, gjelder § 30-11 første ledd.

§ 21-10. Fjernavhør

§ 21-11. Bevisopptak

§ 21-12. Skriftlige forklaringer som bevis

§ 21-13. Bevisføringen i saker som behandles skriftlig

Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak

§ 22-1. Bevisforbud om opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat

§ 22-2. Bevisforbud om drøftelser i regjeringskonferanser

Det kan ikke føres bevis om drøftelser i regjeringskonferanser.

§ 22-3. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt

§ 22-3 a. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt for verger

Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt etter vergemålsloven.

I den utstrekning personen med verge ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, kan retten ved kjennelse beslutte om beviset kan føres. Det samme gjelder hvis personen med verge er mindreårig og ikke selv kan samtykke, og vergen treffer avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret etter vergemålsloven § 17 annet ledd. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett ved rettens beslutning gjelder reglene i barnelova § 31.

§ 22-4. Bevisforbud om rettsforhandlinger og rettsavgjørelser

§ 22-5. Bevisforbud og bevisfritak for betroelser til særlige yrkesutøvere

§ 22-6. Bevisforbud om vandel og troverdighet

§ 22-6 a. Bevisforbud om interne straffesaksopplysninger

§ 22-7. Forbud mot bevis framskaffet på utilbørlig måte

Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte.

§ 22-8. Bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten

§ 22-9. Bevisfritak for belastende personopplysninger

§ 22-10. Bevisfritak for forretningshemmeligheter

En part eller et vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretningshemmelighet. Retten kan likevel gi pålegg om at beviset skal gjøres tilgjengelig når den etter en avveining finner det påkrevd.

§ 22-11. Bevisfritak for massemedia – kildevern

§ 22-12. Taushetsplikt og lukkede dører

Kapittel 23. Parters møte- og forklaringsplikt

§ 23-1. Parters møteplikt

§ 23-2. Partsavhør

Kapittel 24. Vitnebevis

§ 24-1. Vitneplikt

§ 24-2. Møteplikt for vitner som er berøvet friheten

Er vitnet undergitt frihetsberøvelse i institusjon, plikter institusjonen å sørge for at vitnet får møte for om mulig å avgi forklaring. Dersom forklaringen må avgis på annen måte enn forutsatt i innkallingen, skal institusjonen straks gi melding om dette til retten.

§ 24-3. Møteplikt for vitner ved bevisforbud og bevisfritak

§ 24-4. Plikt til å forberede forklaringen og ta med bevis

§ 24-5. Vitner som uteblir eller møter beruset

Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte, og at et vitne som møter beruset, kan holdes i fengslig forvaring til det blir edru.

§ 24-6. Enkeltvis avhør – retten til å følge forhandlingene

§ 24-7. Påbud om å forlate rettssalen under vitneforklaring

Retten kan beslutte at en part eller andre personer skal forlate rettssalen mens et vitne avhøres, når det er særlig grunn til å frykte at vitnet ellers ikke vil gi en uforbeholden forklaring. Retten skal sørge for at spørsmål parten måtte ha til vitnet, blir stilt. Etter avhøret skal retten gjøre en utelukket part kjent med forklaringen.

§ 24-8. Innledning til vitneavhør

§ 24-9. Gjennomføring av vitneavhør

§ 24-10. Barn som vitner

§ 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner

For avhør av vitne som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, gjelder § 24-10 første til tredje ledd tilsvarende.

Kapittel 25. Sakkyndigbevis

§ 25-1. Hva sakkyndigbevis er