Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
Første del – Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker
Kapittel 1. Lovens formål og anvendelse
§ 1-1. Lovens formål
§ 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen av loven
Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.
§ 1-3. Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon
§ 1-4. Søksmålsadgang for organisasjoner mv.
§ 1-4 a. Tvister mellom stat og kommune eller fylkeskommune om gyldigheten av statlig organs avgjørelse
§ 1-5. Hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot
Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans. Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune eller en fylkeskommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans.
Kapittel 2. Parter, prosessdyktighet og stedfortredere
§ 2-1. Partsevne
§ 2-2. Prosessdyktighet
§ 2-3. Stedfortreder
§ 2-4. Stedfortreder for mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne mv.
§ 2-5. Stedfortreder for upersonlige rettssubjekter
Kapittel 3. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere
§ 3-1. Rett til å bruke prosessfullmektig
§ 3-2. Plikt til å bruke prosessfullmektig
Hvis en part ikke kan framstille saken på en forståelig måte, kan retten pålegge parten å møte med prosessfullmektig.
§ 3-3. Hvem som kan være prosessfullmektig
§ 3-4. Prosessfullmakt
§ 3-5. Forholdet mellom partens og prosessfullmektigens handlinger
§ 3-6. Opphør av prosessfullmakt
§ 3-7. Rettslig medhjelper
§ 3-8. Rettens fastsetting av prosessfullmektigens godtgjøring
Kapittel 4. Saklig og stedlig domsmyndighet
I Saklig domsmyndighet
§ 4-1. Saklig domsmyndighet
§ 4-2. Overføring av sak til saklig kompetent domstol
II Stedlig domsmyndighet (verneting)
§ 4-3. Internasjonalt verneting
§ 4-4. Alminnelig verneting
§ 4-5. Verneting som kan velges av saksøkeren
§ 4-6. Avtalt verneting
§ 4-7. Behandling av vernetingsspørsmålet. Overføring
§ 4-8. Luganokonvensjonen 2007
Konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.
Annen del – Mekling og avklaring
Kapittel 5. Plikter før sak reises
§ 5-1. Virkeområde
§ 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet
§ 5-3. Plikt til å opplyse om viktige bevis
§ 5-4. Forsøk på minnelig løsning
Partene skal undersøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet før sak reises, og gjøre nærmere forsøk på dette, eventuelt gjennom mekling for forliksrådet, ved utenrettslig mekling eller ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvisteløsningsnemnd.
Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet
§ 6-1. Prinsipper for forliksrådets virksomhet
§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet
§ 6-3. Forliksklage
§ 6-4. Tilsvar
§ 6-5. Innkalling til møte
§ 6-6. Partenes møteplikt
§ 6-7. Prosessfullmektiger og medhjelpere
§ 6-8. Sakens behandling i møte
§ 6-9. Offentlighet, innsynsrett og rettsbok
§ 6-10. Forliksrådets adgang til å avsi dom
§ 6-11. Innstilling av saken
§ 6-12. Forliksrådets avgjørelser
§ 6-13. Sakskostnader
§ 6-14. Rettsmidler mot forliksrådets avgjørelser
Kapittel 7. Utenrettslig mekling
§ 7-1. Avtale om utenrettslig mekling
§ 7-2. Mekleren
§ 7-3. Gjennomføringen av meklingen
§ 7-4. Meklerens godtgjøring
Kapittel 8. Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler
I Minnelig løsning og mekling
§ 8-1. Minnelig løsning av tvister for domstolene
§ 8-2. Mekling
II Rettsmekling
§ 8-3. Rettsmekling
§ 8-4. Rettsmekleren
§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling
§ 8-6. Bevisforbud og taushetsplikt
§ 8-7. Videre saksbehandling hvis enighet ikke oppnås
Tredje del – Behandlingen i første instans
Kapittel 9. Allmennprosess
I Allment
§ 9-1. Virkeområde
Kapitlet gjelder for behandlingen i tingretten og for behandlingen i lagmannsretten når lagmannsretten er førsteinstans.
II Saksforberedelsen
§ 9-2. Sak reises. Stevningen
§ 9-3. Skriftlig tilsvar
§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling
§ 9-5. Rettsmøter under saksforberedelsen
§ 9-6. Uttalelser, innsigelser og avgjørelser om saksbehandlingen
§ 9-7. Avgjørelse ved enighet mellom partene
§ 9-8. Forenklet domsbehandling
§ 9-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag
§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg
§ 9-11. Forberedelse av hovedforhandlingen
III Hovedforhandlingen
§ 9-12. Rettens sammensetning under hovedforhandlingen
§ 9-13. Styringen av hovedforhandlingen
§ 9-14. Muntlig hovedforhandling
§ 9-15. De enkelte ledd i hovedforhandlingen
§ 9-16. Endring i krav, påstand, påstandsgrunnlag og bevis
§ 9-17. Saken tas opp til doms. Fortsatte forhandlinger
Kapittel 10. Småkravprosess
§ 10-1. Hovedregel og virkeområde
§ 10-2. Saksforberedelsen
§ 10-3. Muntlig sluttbehandling
§ 10-4. Dommen
§ 10-5. Sakskostnader
§ 10-6. Anke
Dommen kan ankes etter reglene for dommer i allmennprosess. Anken kan avgjøres etter § 29-12 annet ledd.
Fjerde del – Generelle bestemmelser
Kapittel 11. Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring
§ 11-1. Grunnlaget for rettens avgjørelser
§ 11-2. Rettens forhold til partenes prosesshandlinger
§ 11-3. Rettens ansvar for rettsanvendelsen
Retten skal, innen de rammer som følger av § 11-2 første ledd, av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler. Den skal i samsvar med § 1-1 sørge for et betryggende avgjørelsesgrunnlag for rettsanvendelsen. Dersom rettsanvendelsen ikke fullt forsvarlig kan belyses på annen måte, kan retten bestemme at det skal føres bevis om rettsspørsmål, eller tillate partene å føre slike bevis. Retten bestemmer omfanget av bevisføringen og hvordan den skal gjennomføres. Juridiske utredninger foranlediget av saken kan bare legges fram som bevis med samtykke fra alle parter.
§ 11-4. Unntak hvor partenes rådighet er begrenset
I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven, administrative tvangsvedtak etter kapittel 36 og i andre saker hvor offentlige hensyn begrenser partenes rådighet i søksmålet, er retten ikke bundet av partenes prosesshandlinger lenger enn dette er forenlig med de offentlige hensyn. Retten kan likevel bare avgjøre de krav som er reist i saken.
§ 11-5. Rettens veiledningsplikt
§ 11-6. Rettens plikt til aktiv saksstyring
§ 11-7. Reaksjon ved manglende saksstyring
Kapittel 12. Prosesskriv
§ 12-1. Generelt om prosesskriv
§ 12-2. Utforming av prosesskriv
§ 12-3. Innsending av prosesskriv
§ 12-4. Forkynnelse av prosesskriv
Retten sørger for at prosesskriv som innleder en sak, bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse, forkynnes for motparten.
Kapittel 13. Rettsmøter og rettsbøker
I Rettsmøter
§ 13-1. Rettsmøter og fjernmøter
§ 13-2. Innkalling av parter til rettsmøte
§ 13-3. Innkalling av vitner og sakkyndige til rettsmøte
§ 13-4. Gyldig fravær
II Rettsbøker
§ 13-5. Føring av rettsbok
I rettsmøte skal det føres rettsbok i samsvar med § 13-6. Forklaringer nedtegnes i rettsboken i den utstrekning det er bestemt i §§ 13-7 til 13-9.
§ 13-6. Rettsbokens innhold
§ 13-7. Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling
§ 13-8. Innføring i rettsboken av forklaringer under hovedforhandling
§ 13-9. Parts- og vitneforklaringer utenfor hovedforhandling
Kapittel 14. Offentlighet og innsynsrett
§ 14-1. Partenes innsynsrett
§ 14-2. Allmennhetens innsynsrett
§ 14-3. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser
§ 14-4. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter
§ 14-5. Tidspunktet for allmennhetens innsynsrett
§ 14-6. Saksbehandling ved tvist om innsyn
§ 14-7. Forskrift om innsyn
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av innsynsrett etter dette kapitlet.
Kapittel 15. Forening av krav og søksmål. Partshjelp
§ 15-1. Flere krav
§ 15-2. Flere parter som saksøkere eller saksøkte
§ 15-3. Tredjeperson trer inn som part
§ 15-4. Framgangsmåte ved inndragning av nye krav og endringer i partsforhold
Endringer foretas ved prosesskriv eller i rettsmøte. Foretas endringen ved prosesskriv, skal det for endringen fylle kravene til stevning, jf. § 9-2. Retten bestemmer da om det skal kreves tilsvar til endringen. Kreves tilsvar, får reglene for tilsvar og mangelfullt eller uteblitt tilsvar anvendelse.
§ 15-5. Forholdet mellom flere parter på samme side
§ 15-6. Forening av saker til felles behandling
Saker som reiser likeartede spørsmål, og som skal behandles med samme sammensetning av retten og etter hovedsakelig de samme saksbehandlingsregler, kan forenes til felles behandling og til felles avgjørelse. § 4-7 annet ledd får anvendelse.
§ 15-7. Partshjelp
§ 15-8. Skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser
§ 15-9. Prosessvarsel
Kapittel 16. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler
I Oppdeling
§ 16-1. Oppdeling av forhandlinger og pådømmelse
II Omberammelse og utsettelse
§ 16-2. Omberammelse eller utsettelse av rettsmøter ved fravær
§ 16-3. Omberammelse i andre tilfeller
§ 16-4. Utsettelse under hovedforhandlingen
III Forsømmelser og fraværsdom
§ 16-5. Mangelfull prosesshandling
§ 16-6. Unnlatt prosesshandling
§ 16-7. Fristoversitting og fristforelegg
§ 16-8. Møtefravær
§ 16-9. Avvisning ved fravær
§ 16-10. Fraværsdom
§ 16-11. Rettsmidler mot avgjørelser etter § 16-9 og § 16-10
§ 16-12. Vilkårene for oppfriskning
§ 16-13. Fristen for å begjære oppfriskning
§ 16-14. Behandlingen av begjæring om oppfriskning
IV Stansing
§ 16-15. Virkning av stansing
§ 16-16. Stansing etter loven
§ 16-17. Avtalt stansing
§ 16-18. Stansing i andre tilfeller
§ 16-19. Heving av stanset sak
En sak som kan bringes i gang igjen på begjæring, heves når den har vært stanset i to år.
Kapittel 17. Verdifastsetting
§ 17-1. For hvilke saker verdien skal fastsettes
§ 17-2. Grunnlaget for verdifastsettingen
§ 17-3. Hva verdifastsettingen omfatter
§ 17-4. Særlige beregningsregler
§ 17-5. Tilsidesetting av verdifastsettingen
Kapittel 18. Virkninger av søksmål mv.
§ 18-1. Saksanlegg som hinder for ny sak (litispendens)
Reises det ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den. Dette gjelder også når sak er reist for utenlandske domstoler dersom avgjørelsen der vil ha rettskraftvirkning i Norge etter § 19-16.
§ 18-2. Når hinder for ny sak inntrer og opphører
§ 18-3. Når andre virkninger av saksanlegg inntrer og opphører
§ 18-4. Frafall av søksmål
Kapittel 19. Rettslige avgjørelser og rettsforlik
I Form og framgangsmåte
§ 19-1. Dommer, kjennelser og beslutninger
§ 19-2. Rettens sammensetning. Forberedende dommers kompetanse
§ 19-3. Rådslagning og avstemning
§ 19-4. Avsigelse
§ 19-5. Underretning om avgjørelsen
II Avgjørelsens innhold
§ 19-6. Utforming og begrunnelse
§ 19-7. Oppfyllingsfrist
III Retting, tilleggsdom og omgjøring
§ 19-8. Retting av feil
§ 19-9. Tilleggsavgjørelse
§ 19-10. Omgjøring
IV Rettsforlik
§ 19-11. Inngåelse av rettsforlik
§ 19-12. Virkninger av rettsforlik. Adgang til å sette rettsforlik til side
V Tvangskraft og rettskraft
§ 19-13. Fullbyrdelse
§ 19-14. Når en avgjørelse er rettskraftig
§ 19-15. Hva rettskraft innebærer
§ 19-16. Rettskraft for utenlandske avgjørelser
Kapittel 20. Sakskostnader
§ 20-1. Virkeområde
§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet
§ 20-3. Sakskostnader til en part som har fått medhold av betydning
En part som har fått medhold av betydning uten å vinne saken, jf. § 20-2, kan helt eller delvis tilkjennes sakskostnader av motparten hvis tungtveiende grunner tilsier det. I tillegg til momentene i § 20-2 tredje ledd annet punktum skal det legges særlig vekt på hvor mye parten har fått medhold, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken.
§ 20-4. Sakskostnader uavhengig av utfallet
En part kan uavhengig av sakens utfall helt eller delvis tilkjennes sakskostnadernår saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet,når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, elleri den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser.
når saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet,
når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, eller
i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser.
§ 20-5. Utmåling av erstatning for sakskostnader
§ 20-6. Saker med flere parter på samme side
§ 20-7. Kostnadsansvaret for partenes representanter
§ 20-8. Alminnelige regler for sakskostnadsavgjørelser
§ 20-9. Overprøving av sakskostnadsavgjørelser
§ 20-10. Prosessfullmektigens fortrinnsrett til tilkjente sakskostnader
Prosessfullmektigen har fortrinnsrett foran sin parts øvrige fordringshavere til de sakskostnader parten tilkjennes for sitt tilgodehavende. Prosessfullmektigen kan kreve kostnadsbeløpet utbetalt direkte til seg.
§ 20-11. Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar
§ 20-12. Statens ansvar for partenes sakskostnader
Femte del – Bevis
Kapittel 21. Alminnelige regler om bevis
§ 21-1. Virkeområdet for bevisreglene
Reglene om bevis gjelder det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken.
§ 21-2. Bevisvurderingen
§ 21-3. Rett og plikt til bevisføring
§ 21-4. Partenes sannhets- og opplysningsplikt
§ 21-5. Allmenn forklarings- og bevisplikt
Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis i en rettssak, med de begrensninger som følger av bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i loven.
§ 21-6. Bevistilbud
§ 21-7. Alminnelige begrensninger i retten til å føre bevis
§ 21-8. Begrensning ut fra proporsjonalitet
§ 21-9. Bevisføringen hvor saken behandles muntlig
I saker som behandles muntlig, skal bevisene føres direkte for den dømmende rett med de unntak som følger av §§ 21-10 til 21-12 og andre bevisregler. For bevisføringen i saker som behandles muntlig i Høyesterett, gjelder § 30-11 første ledd.
§ 21-10. Fjernavhør
§ 21-11. Bevisopptak
§ 21-12. Skriftlige forklaringer som bevis
§ 21-13. Bevisføringen i saker som behandles skriftlig
Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak
§ 22-1. Bevisforbud om opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat
§ 22-2. Bevisforbud om drøftelser i regjeringskonferanser
Det kan ikke føres bevis om drøftelser i regjeringskonferanser.
§ 22-3. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt
§ 22-3 a. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt for verger
Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt etter vergemålsloven.
I den utstrekning personen med verge ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, kan retten ved kjennelse beslutte om beviset kan føres. Det samme gjelder hvis personen med verge er mindreårig og ikke selv kan samtykke, og vergen treffer avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret etter vergemålsloven § 17 annet ledd. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett ved rettens beslutning gjelder reglene i barnelova § 31.
§ 22-4. Bevisforbud om rettsforhandlinger og rettsavgjørelser
§ 22-5. Bevisforbud og bevisfritak for betroelser til særlige yrkesutøvere
§ 22-6. Bevisforbud om vandel og troverdighet
§ 22-6 a. Bevisforbud om interne straffesaksopplysninger
§ 22-7. Forbud mot bevis framskaffet på utilbørlig måte
Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte.
§ 22-8. Bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten
§ 22-9. Bevisfritak for belastende personopplysninger
§ 22-10. Bevisfritak for forretningshemmeligheter
En part eller et vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretningshemmelighet. Retten kan likevel gi pålegg om at beviset skal gjøres tilgjengelig når den etter en avveining finner det påkrevd.
§ 22-11. Bevisfritak for massemedia – kildevern
§ 22-12. Taushetsplikt og lukkede dører
Kapittel 23. Parters møte- og forklaringsplikt
§ 23-1. Parters møteplikt
§ 23-2. Partsavhør
Kapittel 24. Vitnebevis
§ 24-1. Vitneplikt
§ 24-2. Møteplikt for vitner som er berøvet friheten
Er vitnet undergitt frihetsberøvelse i institusjon, plikter institusjonen å sørge for at vitnet får møte for om mulig å avgi forklaring. Dersom forklaringen må avgis på annen måte enn forutsatt i innkallingen, skal institusjonen straks gi melding om dette til retten.
§ 24-3. Møteplikt for vitner ved bevisforbud og bevisfritak
§ 24-4. Plikt til å forberede forklaringen og ta med bevis
§ 24-5. Vitner som uteblir eller møter beruset
Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte, og at et vitne som møter beruset, kan holdes i fengslig forvaring til det blir edru.
§ 24-6. Enkeltvis avhør – retten til å følge forhandlingene
§ 24-7. Påbud om å forlate rettssalen under vitneforklaring
Retten kan beslutte at en part eller andre personer skal forlate rettssalen mens et vitne avhøres, når det er særlig grunn til å frykte at vitnet ellers ikke vil gi en uforbeholden forklaring. Retten skal sørge for at spørsmål parten måtte ha til vitnet, blir stilt. Etter avhøret skal retten gjøre en utelukket part kjent med forklaringen.
§ 24-8. Innledning til vitneavhør
§ 24-9. Gjennomføring av vitneavhør
§ 24-10. Barn som vitner
§ 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner
For avhør av vitne som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, gjelder § 24-10 første til tredje ledd tilsvarende.
Kapittel 25. Sakkyndigbevis
§ 25-1. Hva sakkyndigbevis er
Sakkyndigbevis er en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken.
§ 25-2. Vilkårene for å oppnevne sakkyndig
§ 25-3. Antall sakkyndige. Valget av sakkyndig. Sakkyndige utvalg
§ 25-4. Mandat. Instrukser
Retten fastsetter hva den sakkyndige skal utrede, og gir de nødvendige instrukser. Retten kan pålegge partene å utarbeide forslag til mandat for de sakkyndige.
§ 25-5. Sakkyndigerklæringen. Muntlig forklaring
§ 25-6. Sakkyndige vitner
Kapittel 26. Realbevis
§ 26-1. Realbevis
Realbevis er personer og gjenstander (fast eiendom, løsøre, dokumenter, elektronisk lagret materiale mv.) hvor personen eller gjenstanden, eller dens egenskaper, tilstand eller innhold, inneholder informasjon som kan ha betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken.
§ 26-2. Føring av dokumentbevis
Dokumentbevis føres ved at beviset gjennomgås, og det som er viktig påpekes. Gjennomgåelsen skal ikke være mer omstendelig enn behovet for forsvarlig bevisføring tilsier.
§ 26-3. Føring av andre realbevis
Andre realbevis føres ved at den dømmende rett selv undersøker dem eller lar dem undersøke etter reglene i kapittel 27.
§ 26-4. Personer som bevis
Personer plikter å stille seg til rådighet for undersøkelse i den utstrekning dette kan gjennomføres uten uforholdsmessig belastning og ikke er krenkende.
§ 26-5. Gjenstander som bevis
§ 26-6. Utformingen av begjæring om bevistilgang
§ 26-7. Tvist om bevistilgang
§ 26-8. Tvangsfullbyrdelse
Kapittel 27. Bevisopptak i rettssak
§ 27-1. Vilkår for bevisopptak
§ 27-2. Begjæring om bevisopptak. Rettens avgjørelse
§ 27-3. Gjennomføringen av bevisopptak
§ 27-4. Direkte avhør og fjernavhør
Bevisopptak som er besluttet i medhold av § 21-11 første ledd bokstav a, gjennomføres fortrinnsvis som direkte avhør ved den rett som foretar bevisopptaket. I andre tilfelle kan bevisopptak gjennomføres ved direkte avhør eller ved fjernavhør etter § 21-10.
§ 27-5. Utføring av bevisundersøkelse
§ 27-6. Redegjørelse for undersøkelsen
§ 27-7. Bevisopptak utenfor domstolene
Ved enighet mellom partene kan det foretas bevisopptak utenfor domstolene.
Kapittel 28. Bevissikring utenfor rettssak
§ 28-1. Bevissikring
Ved bevissikring utenfor rettssak kan det foretas rettslig avhør av parter og vitner og gis tilgang til og foretas undersøkelse av realbevis.
§ 28-2. Vilkårene for bevissikring
Bevissikring kan begjæres når beviset kan få betydning i en tvist hvor den som setter fram begjæringen, vil kunne bli part eller partshjelper, og det enten er en nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist.
§ 28-3. Begjæring om bevissikring. Rettens avgjørelse
§ 28-4. Gjennomføringen av bevissikring
For gjennomføringen av bevissikring gjelder reglene om tilgang til realbevis og bevisopptak i rettssak tilsvarende så langt de passer.
§ 28-5. Kostnader ved bevissikring
Kapittel 28 A. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.
§ 28 A-1. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.
§ 28 A-2. Krav til forholdsmessighet m.m.
§ 28 A-3. Begjæringen om informasjonspålegg og behandlingen av den
§ 28 A-4. Rettens avgjørelse
§ 28 A-5. Sakskostnader og utlegg
Sjette del – Rettsmidler
Kapittel 29. Anke til lagmannsrett
§ 29-1. Lagmannsretten som ankeinstans
Lagmannsretten er ankeinstans for avgjørelser av tingrettene og domstoler som settes med enedommer eller bare har én fagdommer.
§ 29-2. Avgjørelser som kan ankes mv.
§ 29-3. Ankegrunnene
§ 29-4. De krav som kan behandles i ankesaken
§ 29-5. Ankefrister
§ 29-6. Frafall av rett til anke
§ 29-7. Avledet anke
§ 29-8. Partsstilling
§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklæringen
§ 29-10. Foreløpig behandling av ankesaken ved den domstol som mottar anken
§ 29-11. Anketilsvaret
§ 29-12. Avvisning og opphevelse under saksforberedelsen
§ 29-13. Krav til samtykke. Nektelse
§ 29-14. Videre saksforberedelse
§ 29-15. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger
§ 29-16. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over dommer
§ 29-17. Meddommere
Når anke over dom ikke skal avgjøres etter en fullt ut skriftlig behandling, kan retten settes med to meddommere. § 9-12 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 29-18. Muntlig ankeforhandling
§ 29-19. Frafall av erklært anke
§ 29-20. Rettens prøving av anken
§ 29-21. Saksbehandlingsfeil
§ 29-22. Særskilt behandling og avgjørelse av anke over saksbehandlingen
§ 29-23. Lagmannsrettens avgjørelser av ankesaken
§ 29-24. Videre behandling etter opphevelse
Kapittel 30. Anke til Høyesterett
§ 30-1. Høyesterett som ankeinstans
§ 30-2. Direkte anke til Høyesterett
§ 30-3. Tilsvarende anvendelse av reglene for anker til lagmannsrett
§ 30-4. Samtykke til fremme av anke over dommer
§ 30-5. Nektelse av anke over kjennelser og beslutninger
En anke over kjennelse eller beslutning kan nektes fremmet dersom den ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves. Anken kan også nektes fremmet dersom den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. § 30-4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 30-6. Særlige begrensninger i retten til videre anke over kjennelser
Når en anke til lagmannsrett er avgjort ved kjennelse, kan avgjørelsen ikke ankes videre. Det gjelder likevel ikke nården avviser en sak fra tingretten fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den er rettskraftig avgjort,anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten,anken gjelder den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel, elleranken gjelder en avgjørelse om tilgang til bevis etter § 22-11.
den avviser en sak fra tingretten fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den er rettskraftig avgjort,
anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten,
anken gjelder den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel, eller
anken gjelder en avgjørelse om tilgang til bevis etter § 22-11.
§ 30-7. Nye krav, utvidet påstand, nytt faktisk grunnlag og nye bevis
§ 30-8. Videre saksforberedelse
§ 30-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger
§ 30-10. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over dommer
§ 30-11. Muntlig ankeforhandling
§ 30-12. Behandlingen av saker som skal avgjøres av mer enn fem dommere
Når en sak eller et rettsspørsmål etter domstolloven § 5 fjerde ledd skal avgjøres av Høyesterett satt med mer enn fem dommere, skal saken eller rettsspørsmålet alltid behandles etter § 30-10 første ledd til tredje ledd og § 30-11.
§ 30-13. Statens rett til å opptre i saker om Grunnloven eller internasjonale forpliktelser
§ 30-14. Opphevelse og fortsatt behandling ved lavere rett ved manglende avgjørelsesgrunnlag mv.
§ 30-15. Opphevelse også av avgjørelsen i tingretten
Kapittel 31. Gjenåpning
§ 31-1. Virkeområde. Gjenåpningsdomstol
§ 31-2. Avgjørelser som kan gjenåpnes
§ 31-3. Gjenåpning på grunn av feil ved rettergangen
§ 31-4. Gjenåpning på grunn av feil ved avgjørelsen
Gjenåpning kan begjæreshvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, ellerhvis en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettskomité i samme saksforhold tilsier at avgjørelsen var basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, eller
hvis en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettskomité i samme saksforhold tilsier at avgjørelsen var basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
§ 31-5. Alminnelige begrensninger i retten til gjenåpning
§ 31-6. Fristene for gjenåpning
§ 31-7. Begjæringen om gjenåpning
§ 31-8. Rettens behandling av begjæringen
§ 31-9. Forenklet avgjørelse av begjæringen
Sjuende del – Midlertidig sikring
Kapittel 32. Alminnelige bestemmelser
§ 32-1. Innledning
§ 32-2. Forholdet til lovens alminnelige regler m.m.
Reglene i kapittel 1 til 3, §§ 4-1, 4-3, 4-4 og 4-7, kapittel 7 og 8, § 9-6, kapittel 11 til 15, kapittel 16 unntatt §§ 16-2, 16-4 og 16-8, kapittel 18, kapittel 19 unntatt § 19-13 første og annet ledd og kapittel 20 til 31 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring så langt de passer og når ikke annet følger av reglene i kapittel 32 til 34. Før retten avsier en kjennelse, skal den så vidt mulig gi partene anledning til å uttale seg.
§ 32-3. Norske og utenlandske skip og utenlandske statlige luftfartøyer
§ 32-4. Kompetent domstol
§ 32-5. Begjæringen
§ 32-6. Foreløpig prøving
Dersom retten av eget tiltak skal avvise saken, treffer den straks avgjørelse om det. Kan feilen rettes, skal saksøkeren få en frist til å rette den. Blir feilen ikke rettet, skal saken avvises.
§ 32-7. Rettens forhandlinger
§ 32-8. Etterfølgende muntlig forhandling
§ 32-9. Samtidig pådømmelse av hovedkravet
§ 32-10. Kostnadsansvaret ved midlertidig sikring
Retten kan ilegge sakskostnader også i en sak som avgjøres uten innkalling til muntlig forhandling. Pålegges saksøkte kostnader i en sak om arrest, tas kostnadene med i det beløpet som det tas arrest for.
§ 32-11. Erstatning ved midlertidig sikring
§ 32-12. Sikkerhetsstillelse
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring.
§ 32-13. Bortfall av stilt sikkerhet
Kapittel 33. Arrest
§ 33-1. Innledning
§ 33-2. Sikringsgrunn for arrest i formuesgoder
§ 33-3. Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn
§ 33-4. Avgjørelsen om arrest
§ 33-5. Gjennomføring av arrest
§ 33-6. Valget av formuesgode
§ 33-7. Virkningen av arresten, rettsvern m.m.
§ 33-8. Særregler om arrest i luftfartøy
Sjøloven § 95 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved arrest i luftfartøy. Dette gjelder likevel ikke dersom luftfartøyet er satt inn i regelmessig rute som er åpen for allmennheten, eller dersom luftfartøyet ellers nyttes til befordring av personer eller gods mot betaling når luftfartøyet er klart til avgang og arrestkravet ikke gjelder krav som er stiftet til gjennomføring av reisen.
§ 33-9. Opphevelse av arrest m.m.
§ 33-10. Bortfall av arrest og forlengelse av frister
§ 33-11. Sikringsgrunn for utreiseforbud
§ 33-12. Rettens avgjørelse, etterfølgende muntlig forhandling
§ 33-13. Forretning for gjennomføring av utreiseforbud
Dersom det under gjennomføringen av en avgjørelse om utreiseforbud blir oppdaget at saksøkte har formuesgoder som det kan tas arrest i, skal den myndighet som står for gjennomføringen, isteden ta arrest i formuesgodet.
§ 33-14. Bortfall av utreiseforbud
Foruten etter bortfallsgrunnene i § 33-10 første ledd bokstav b, c, d, e og f faller fengslig forvaring eller andre frihetsinnskrenkninger bort etter tre måneder hvis ikke retten har besluttet at den skal falle bort før dette tidspunkt.
Kapittel 34. Midlertidig forføyning
§ 34-1. Sikringsgrunn
§ 34-2. Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn
§ 34-3. Avgjørelse om midlertidig forføyning
§ 34-4. Gjennomføring av midlertidig forføyning
§ 34-5. Opphevelse av midlertidig forføyning m.m.
§ 34-6. Bortfall av midlertidig forføyning og forlengelse av frister
§ 34-7. Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter
§ 34-8. Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av forretningshemmeligheter
Åttende del – Særlige prosessformer
Kapittel 35. Gruppesøksmål
§ 35-1. Virkeområde. Definisjoner
§ 35-2. Vilkår for gruppesøksmål
§ 35-3. Saken reises
§ 35-4. Godkjenning av gruppesøksmål
§ 35-5. Varsel om godkjent gruppesøksmål
§ 35-6. Gruppesøksmål som krever registrering av gruppemedlemmer
§ 35-7. Gruppesøksmål som ikke krever registrering av gruppemedlemmer
§ 35-8. Uttreden som gruppemedlem
§ 35-9. Ivaretaking av rettigheter og plikter i gruppesøksmålet. Representasjon
§ 35-10. Tvistepunkter som kun gjelder én eller få gruppemedlemmer. Undergrupper
§ 35-11. Avgjørelse av gruppesøksmålet. Forlik
§ 35-12. Sakskostnader
§ 35-13. Godtgjøring
§ 35-14. Gruppemedlemmers økonomiske ansvar mv.
§ 35-15. Gruppe på saksøktesiden
§§ 35-1 til 35-14, med unntak av § 35-7, gjelder tilsvarende så langt de passer, når gruppen utgjøres av parter på saksøktesiden.
Kapittel 36. Saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren
§ 36-1. Virkeområde
§ 36-2. Hvordan og hvor søksmål reises. Virkningene av søksmål
§ 36-3. Partsforhold og prosessdyktighet
§ 36-4. Tingrettens sammensetning. Fagkyndige utvalg
§ 36-5. Rettens behandling og prøving
§ 36-6. Partsrettigheter mv. for den private part
§ 36-6 a. (Opphevet)
§ 36-7. Offentlighet og dokumentinnsyn
§ 36-8. Kostnadene ved saken
Staten bærer alle kostnadene ved saken når ikke annet følger av særskilt lovbestemmelse.
§ 36-9. Foregrepet virkning mv.
§ 36-10. Anke
Lesing av dette dokumentet erstatter ikke den offisielle teksten publisert av Lovdata. Vi påtar oss intet ansvar for eventuelle unøyaktigheter.
Denne teksten publiseres på de vilkårene for gjenbruk som Lovdata selv fastsetter, ikke under en Legalize-lisens eller en public domain-lisens.
Lovdata
NLOD 2.0 (Norsk lisens for offentlige data)
Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) distribuert av Stiftelsen Lovdata.