LegalizeLov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)
Første del – Lovens formål. Grunnleggende forutsetninger for behandling av sivile saker
Kapittel 1. Lovens formål og anvendelse
§ 1-1. Lovens formål
§ 1-2. Folkerettens betydning for anvendelsen av loven
Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.
§ 1-3. Søksmålsgjenstand, partstilknytning og søksmålssituasjon
§ 1-4. Søksmålsadgang for organisasjoner mv.
§ 1-4 a. Tvister mellom stat og kommune eller fylkeskommune om gyldigheten av statlig organs avgjørelse
§ 1-5. Hvem søksmål om gyldigheten av offentlige vedtak skal rettes mot
Søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak reises mot den myndighet som har truffet avgjørelsen i siste instans. Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune eller en fylkeskommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans.
Kapittel 2. Parter, prosessdyktighet og stedfortredere
§ 2-1. Partsevne
§ 2-2. Prosessdyktighet
§ 2-3. Stedfortreder
§ 2-4. Stedfortreder for mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne mv.
§ 2-5. Stedfortreder for upersonlige rettssubjekter
Kapittel 3. Prosessfullmektiger og rettslige medhjelpere
§ 3-1. Rett til å bruke prosessfullmektig
§ 3-2. Plikt til å bruke prosessfullmektig
Hvis en part ikke kan framstille saken på en forståelig måte, kan retten pålegge parten å møte med prosessfullmektig.
§ 3-3. Hvem som kan være prosessfullmektig
§ 3-4. Prosessfullmakt
§ 3-5. Forholdet mellom partens og prosessfullmektigens handlinger
§ 3-6. Opphør av prosessfullmakt
§ 3-7. Rettslig medhjelper
§ 3-8. Rettens fastsetting av prosessfullmektigens godtgjøring
Kapittel 4. Saklig og stedlig domsmyndighet
I Saklig domsmyndighet
§ 4-1. Saklig domsmyndighet
§ 4-2. Overføring av sak til saklig kompetent domstol
II Stedlig domsmyndighet (verneting)
§ 4-3. Internasjonalt verneting
§ 4-4. Alminnelig verneting
§ 4-5. Verneting som kan velges av saksøkeren
§ 4-6. Avtalt verneting
§ 4-7. Behandling av vernetingsspørsmålet. Overføring
§ 4-8. Luganokonvensjonen 2007
Konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker med protokoller og vedlegg, vedtatt i Lugano 30. oktober 2007 (Luganokonvensjonen 2007), gjelder som lov. Vedleggene gjelder slik de til enhver tid er bindende for Norge.
Annen del – Mekling og avklaring
Kapittel 5. Plikter før sak reises
§ 5-1. Virkeområde
§ 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet
§ 5-3. Plikt til å opplyse om viktige bevis
§ 5-4. Forsøk på minnelig løsning
Partene skal undersøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet før sak reises, og gjøre nærmere forsøk på dette, eventuelt gjennom mekling for forliksrådet, ved utenrettslig mekling eller ved at tvisten bringes inn for en utenrettslig tvisteløsningsnemnd.
Kapittel 6. Behandlingen i forliksrådet
§ 6-1. Prinsipper for forliksrådets virksomhet
§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet
§ 6-3. Forliksklage
§ 6-4. Tilsvar
§ 6-5. Innkalling til møte
§ 6-6. Partenes møteplikt
§ 6-7. Prosessfullmektiger og medhjelpere
§ 6-8. Sakens behandling i møte
§ 6-9. Offentlighet, innsynsrett og rettsbok
§ 6-10. Forliksrådets adgang til å avsi dom
§ 6-11. Innstilling av saken
§ 6-12. Forliksrådets avgjørelser
§ 6-13. Sakskostnader
§ 6-14. Rettsmidler mot forliksrådets avgjørelser
Kapittel 7. Utenrettslig mekling
§ 7-1. Avtale om utenrettslig mekling
§ 7-2. Mekleren
§ 7-3. Gjennomføringen av meklingen
§ 7-4. Meklerens godtgjøring
Kapittel 8. Mekling og rettsmekling i de alminnelige domstoler
I Minnelig løsning og mekling
§ 8-1. Minnelig løsning av tvister for domstolene
§ 8-2. Mekling
II Rettsmekling
§ 8-3. Rettsmekling
§ 8-4. Rettsmekleren
§ 8-5. Saksbehandlingen og innholdet i rettsmekling
§ 8-6. Bevisforbud og taushetsplikt
§ 8-7. Videre saksbehandling hvis enighet ikke oppnås
Tredje del – Behandlingen i første instans
Kapittel 9. Allmennprosess
I Allment
§ 9-1. Virkeområde
Kapitlet gjelder for behandlingen i tingretten og for behandlingen i lagmannsretten når lagmannsretten er førsteinstans.
II Saksforberedelsen
§ 9-2. Sak reises. Stevningen
§ 9-3. Skriftlig tilsvar
§ 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling
§ 9-5. Rettsmøter under saksforberedelsen
§ 9-6. Uttalelser, innsigelser og avgjørelser om saksbehandlingen
§ 9-7. Avgjørelse ved enighet mellom partene
§ 9-8. Forenklet domsbehandling
§ 9-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag
§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg
§ 9-11. Forberedelse av hovedforhandlingen
III Hovedforhandlingen
§ 9-12. Rettens sammensetning under hovedforhandlingen
§ 9-13. Styringen av hovedforhandlingen
§ 9-14. Muntlig hovedforhandling
§ 9-15. De enkelte ledd i hovedforhandlingen
§ 9-16. Endring i krav, påstand, påstandsgrunnlag og bevis
§ 9-17. Saken tas opp til doms. Fortsatte forhandlinger
Kapittel 10. Småkravprosess
§ 10-1. Hovedregel og virkeområde
§ 10-2. Saksforberedelsen
§ 10-3. Muntlig sluttbehandling
§ 10-4. Dommen
§ 10-5. Sakskostnader
§ 10-6. Anke
Dommen kan ankes etter reglene for dommer i allmennprosess. Anken kan avgjøres etter § 29-12 annet ledd.
Fjerde del – Generelle bestemmelser
Kapittel 11. Grunnlaget for rettens avgjørelser, veiledning og saksstyring
§ 11-1. Grunnlaget for rettens avgjørelser
§ 11-2. Rettens forhold til partenes prosesshandlinger
§ 11-3. Rettens ansvar for rettsanvendelsen
Retten skal, innen de rammer som følger av § 11-2 første ledd, av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler. Den skal i samsvar med § 1-1 sørge for et betryggende avgjørelsesgrunnlag for rettsanvendelsen. Dersom rettsanvendelsen ikke fullt forsvarlig kan belyses på annen måte, kan retten bestemme at det skal føres bevis om rettsspørsmål, eller tillate partene å føre slike bevis. Retten bestemmer omfanget av bevisføringen og hvordan den skal gjennomføres. Juridiske utredninger foranlediget av saken kan bare legges fram som bevis med samtykke fra alle parter.
§ 11-4. Unntak hvor partenes rådighet er begrenset
I saker om personstatus, barns rettsforhold etter barneloven, administrative tvangsvedtak etter kapittel 36 og i andre saker hvor offentlige hensyn begrenser partenes rådighet i søksmålet, er retten ikke bundet av partenes prosesshandlinger lenger enn dette er forenlig med de offentlige hensyn. Retten kan likevel bare avgjøre de krav som er reist i saken.
§ 11-5. Rettens veiledningsplikt
§ 11-6. Rettens plikt til aktiv saksstyring
§ 11-7. Reaksjon ved manglende saksstyring
Kapittel 12. Prosesskriv
§ 12-1. Generelt om prosesskriv
§ 12-2. Utforming av prosesskriv
§ 12-3. Innsending av prosesskriv
§ 12-4. Forkynnelse av prosesskriv
Retten sørger for at prosesskriv som innleder en sak, bringer nye krav inn i saken eller angriper en rettslig avgjørelse, forkynnes for motparten.
Kapittel 13. Rettsmøter og rettsbøker
I Rettsmøter
§ 13-1. Rettsmøter og fjernmøter
§ 13-2. Innkalling av parter til rettsmøte
§ 13-3. Innkalling av vitner og sakkyndige til rettsmøte
§ 13-4. Gyldig fravær
II Rettsbøker
§ 13-5. Føring av rettsbok
I rettsmøte skal det føres rettsbok i samsvar med § 13-6. Forklaringer nedtegnes i rettsboken i den utstrekning det er bestemt i §§ 13-7 til 13-9.
§ 13-6. Rettsbokens innhold
§ 13-7. Opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandling
§ 13-8. Innføring i rettsboken av forklaringer under hovedforhandling
§ 13-9. Parts- og vitneforklaringer utenfor hovedforhandling
Kapittel 14. Offentlighet og innsynsrett
§ 14-1. Partenes innsynsrett
§ 14-2. Allmennhetens innsynsrett
§ 14-3. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i rettsbøker og rettsavgjørelser
§ 14-4. Unntak fra allmennhetens innsynsrett i andre saksdokumenter
§ 14-5. Tidspunktet for allmennhetens innsynsrett
§ 14-6. Saksbehandling ved tvist om innsyn
§ 14-7. Forskrift om innsyn
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av innsynsrett etter dette kapitlet.
Kapittel 15. Forening av krav og søksmål. Partshjelp
§ 15-1. Flere krav
§ 15-2. Flere parter som saksøkere eller saksøkte
§ 15-3. Tredjeperson trer inn som part
§ 15-4. Framgangsmåte ved inndragning av nye krav og endringer i partsforhold
Endringer foretas ved prosesskriv eller i rettsmøte. Foretas endringen ved prosesskriv, skal det for endringen fylle kravene til stevning, jf. § 9-2. Retten bestemmer da om det skal kreves tilsvar til endringen. Kreves tilsvar, får reglene for tilsvar og mangelfullt eller uteblitt tilsvar anvendelse.
§ 15-5. Forholdet mellom flere parter på samme side
§ 15-6. Forening av saker til felles behandling
Saker som reiser likeartede spørsmål, og som skal behandles med samme sammensetning av retten og etter hovedsakelig de samme saksbehandlingsregler, kan forenes til felles behandling og til felles avgjørelse. § 4-7 annet ledd får anvendelse.
§ 15-7. Partshjelp
§ 15-8. Skriftlig innlegg til belysning av allmenne interesser
§ 15-9. Prosessvarsel
Kapittel 16. Styring av sakens framdrift. Spesielle virkemidler
I Oppdeling
§ 16-1. Oppdeling av forhandlinger og pådømmelse
II Omberammelse og utsettelse
§ 16-2. Omberammelse eller utsettelse av rettsmøter ved fravær
§ 16-3. Omberammelse i andre tilfeller
§ 16-4. Utsettelse under hovedforhandlingen
III Forsømmelser og fraværsdom
§ 16-5. Mangelfull prosesshandling
§ 16-6. Unnlatt prosesshandling
§ 16-7. Fristoversitting og fristforelegg
§ 16-8. Møtefravær
§ 16-9. Avvisning ved fravær
§ 16-10. Fraværsdom
§ 16-11. Rettsmidler mot avgjørelser etter § 16-9 og § 16-10
§ 16-12. Vilkårene for oppfriskning
§ 16-13. Fristen for å begjære oppfriskning
§ 16-14. Behandlingen av begjæring om oppfriskning
IV Stansing
§ 16-15. Virkning av stansing
§ 16-16. Stansing etter loven
§ 16-17. Avtalt stansing
§ 16-18. Stansing i andre tilfeller
§ 16-19. Heving av stanset sak
En sak som kan bringes i gang igjen på begjæring, heves når den har vært stanset i to år.
Kapittel 17. Verdifastsetting
§ 17-1. For hvilke saker verdien skal fastsettes
§ 17-2. Grunnlaget for verdifastsettingen
§ 17-3. Hva verdifastsettingen omfatter
§ 17-4. Særlige beregningsregler
§ 17-5. Tilsidesetting av verdifastsettingen
Kapittel 18. Virkninger av søksmål mv.
§ 18-1. Saksanlegg som hinder for ny sak (litispendens)
Reises det ny sak mellom samme parter om et krav som allerede er tvistegjenstand, skal retten avvise den. Dette gjelder også når sak er reist for utenlandske domstoler dersom avgjørelsen der vil ha rettskraftvirkning i Norge etter § 19-16.
§ 18-2. Når hinder for ny sak inntrer og opphører
§ 18-3. Når andre virkninger av saksanlegg inntrer og opphører
§ 18-4. Frafall av søksmål
Kapittel 19. Rettslige avgjørelser og rettsforlik
I Form og framgangsmåte
§ 19-1. Dommer, kjennelser og beslutninger
§ 19-2. Rettens sammensetning. Forberedende dommers kompetanse
§ 19-3. Rådslagning og avstemning
§ 19-4. Avsigelse
§ 19-5. Underretning om avgjørelsen
II Avgjørelsens innhold
§ 19-6. Utforming og begrunnelse
§ 19-7. Oppfyllingsfrist
III Retting, tilleggsdom og omgjøring
§ 19-8. Retting av feil
§ 19-9. Tilleggsavgjørelse
§ 19-10. Omgjøring
IV Rettsforlik
§ 19-11. Inngåelse av rettsforlik
§ 19-12. Virkninger av rettsforlik. Adgang til å sette rettsforlik til side
V Tvangskraft og rettskraft
§ 19-13. Fullbyrdelse
§ 19-14. Når en avgjørelse er rettskraftig
§ 19-15. Hva rettskraft innebærer
§ 19-16. Rettskraft for utenlandske avgjørelser
Kapittel 20. Sakskostnader
§ 20-1. Virkeområde
§ 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet
§ 20-3. Sakskostnader til en part som har fått medhold av betydning
En part som har fått medhold av betydning uten å vinne saken, jf. § 20-2, kan helt eller delvis tilkjennes sakskostnader av motparten hvis tungtveiende grunner tilsier det. I tillegg til momentene i § 20-2 tredje ledd annet punktum skal det legges særlig vekt på hvor mye parten har fått medhold, og andelen av sakskostnadene som knytter seg til den delen av saken.
§ 20-4. Sakskostnader uavhengig av utfallet
En part kan uavhengig av sakens utfall helt eller delvis tilkjennes sakskostnadernår saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet,når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, elleri den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser.
når saken er reist uten fyllestgjørende grunn, og parten snarest godtar kravet,
når saken heves på grunn av forhold utenfor partens kontroll, og det er klart at parten ellers hadde vunnet saken, eller
i den utstrekning kostnadene skyldes motpartens forsømmelser.
§ 20-5. Utmåling av erstatning for sakskostnader
§ 20-6. Saker med flere parter på samme side
§ 20-7. Kostnadsansvaret for partenes representanter
§ 20-8. Alminnelige regler for sakskostnadsavgjørelser
§ 20-9. Overprøving av sakskostnadsavgjørelser
§ 20-10. Prosessfullmektigens fortrinnsrett til tilkjente sakskostnader
Prosessfullmektigen har fortrinnsrett foran sin parts øvrige fordringshavere til de sakskostnader parten tilkjennes for sitt tilgodehavende. Prosessfullmektigen kan kreve kostnadsbeløpet utbetalt direkte til seg.
§ 20-11. Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar
§ 20-12. Statens ansvar for partenes sakskostnader
Femte del – Bevis
Kapittel 21. Alminnelige regler om bevis
§ 21-1. Virkeområdet for bevisreglene
Reglene om bevis gjelder det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken.
§ 21-2. Bevisvurderingen
§ 21-3. Rett og plikt til bevisføring
§ 21-4. Partenes sannhets- og opplysningsplikt
§ 21-5. Allmenn forklarings- og bevisplikt
Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold og gi tilgang til gjenstander mv. som kan utgjøre bevis i en rettssak, med de begrensninger som følger av bevisforbud og bevisfritak i kapittel 22 og andre bevisregler i loven.
§ 21-6. Bevistilbud
§ 21-7. Alminnelige begrensninger i retten til å føre bevis
§ 21-8. Begrensning ut fra proporsjonalitet
§ 21-9. Bevisføringen hvor saken behandles muntlig
I saker som behandles muntlig, skal bevisene føres direkte for den dømmende rett med de unntak som følger av §§ 21-10 til 21-12 og andre bevisregler. For bevisføringen i saker som behandles muntlig i Høyesterett, gjelder § 30-11 første ledd.
§ 21-10. Fjernavhør
§ 21-11. Bevisopptak
§ 21-12. Skriftlige forklaringer som bevis
§ 21-13. Bevisføringen i saker som behandles skriftlig
Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak
§ 22-1. Bevisforbud om opplysninger av betydning for rikets sikkerhet eller forhold til fremmed stat
§ 22-2. Bevisforbud om drøftelser i regjeringskonferanser
Det kan ikke føres bevis om drøftelser i regjeringskonferanser.
§ 22-3. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt
§ 22-3 a. Bevisforbud om opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt for verger
Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke en oppnevnt verges lovbestemte taushetsplikt etter vergemålsloven.
I den utstrekning personen med verge ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer, kan retten ved kjennelse beslutte om beviset kan føres. Det samme gjelder hvis personen med verge er mindreårig og ikke selv kan samtykke, og vergen treffer avgjørelser som tilkommer den som har foreldreansvaret etter vergemålsloven § 17 annet ledd. Om den mindreåriges medbestemmelsesrett ved rettens beslutning gjelder reglene i barnelova § 31.
§ 22-4. Bevisforbud om rettsforhandlinger og rettsavgjørelser
§ 22-5. Bevisforbud og bevisfritak for betroelser til særlige yrkesutøvere
§ 22-6. Bevisforbud om vandel og troverdighet
§ 22-6 a. Bevisforbud om interne straffesaksopplysninger
§ 22-7. Forbud mot bevis framskaffet på utilbørlig måte
Retten kan i særlige tilfeller nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte.
§ 22-8. Bevisfritak for nærstående for opplysninger meddelt av parten
§ 22-9. Bevisfritak for belastende personopplysninger
§ 22-10. Bevisfritak for forretningshemmeligheter
En part eller et vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som ikke kan gjøres tilgjengelig uten å røpe en forretningshemmelighet. Retten kan likevel gi pålegg om at beviset skal gjøres tilgjengelig når den etter en avveining finner det påkrevd.
§ 22-11. Bevisfritak for massemedia – kildevern
§ 22-12. Taushetsplikt og lukkede dører
Kapittel 23. Parters møte- og forklaringsplikt
§ 23-1. Parters møteplikt
§ 23-2. Partsavhør
Kapittel 24. Vitnebevis
§ 24-1. Vitneplikt
§ 24-2. Møteplikt for vitner som er berøvet friheten
Er vitnet undergitt frihetsberøvelse i institusjon, plikter institusjonen å sørge for at vitnet får møte for om mulig å avgi forklaring. Dersom forklaringen må avgis på annen måte enn forutsatt i innkallingen, skal institusjonen straks gi melding om dette til retten.
§ 24-3. Møteplikt for vitner ved bevisforbud og bevisfritak
§ 24-4. Plikt til å forberede forklaringen og ta med bevis
§ 24-5. Vitner som uteblir eller møter beruset
Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte, og at et vitne som møter beruset, kan holdes i fengslig forvaring til det blir edru.
§ 24-6. Enkeltvis avhør – retten til å følge forhandlingene
§ 24-7. Påbud om å forlate rettssalen under vitneforklaring
Retten kan beslutte at en part eller andre personer skal forlate rettssalen mens et vitne avhøres, når det er særlig grunn til å frykte at vitnet ellers ikke vil gi en uforbeholden forklaring. Retten skal sørge for at spørsmål parten måtte ha til vitnet, blir stilt. Etter avhøret skal retten gjøre en utelukket part kjent med forklaringen.
§ 24-8. Innledning til vitneavhør
§ 24-9. Gjennomføring av vitneavhør
§ 24-10. Barn som vitner
§ 24-11. Alvorlig sinnslidende og psykisk utviklingshemmede som vitner
For avhør av vitne som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad, gjelder § 24-10 første til tredje ledd tilsvarende.
Kapittel 25. Sakkyndigbevis
§ 25-1. Hva sakkyndigbevis er
Sakkyndigbevis er en fagkyndig vurdering av faktiske forhold i saken.
§ 25-2. Vilkårene for å oppnevne sakkyndig
§ 25-3. Antall sakkyndige. Valget av sakkyndig. Sakkyndige utvalg
§ 25-4. Mandat. Instrukser
Retten fastsetter hva den sakkyndige skal utrede, og gir de nødvendige instrukser. Retten kan pålegge partene å utarbeide forslag til mandat for de sakkyndige.
§ 25-5. Sakkyndigerklæringen. Muntlig forklaring
§ 25-6. Sakkyndige vitner
Kapittel 26. Realbevis
§ 26-1. Realbevis
Realbevis er personer og gjenstander (fast eiendom, løsøre, dokumenter, elektronisk lagret materiale mv.) hvor personen eller gjenstanden, eller dens egenskaper, tilstand eller innhold, inneholder informasjon som kan ha betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken.
§ 26-2. Føring av dokumentbevis
Dokumentbevis føres ved at beviset gjennomgås, og det som er viktig påpekes. Gjennomgåelsen skal ikke være mer omstendelig enn behovet for forsvarlig bevisføring tilsier.
§ 26-3. Føring av andre realbevis
Andre realbevis føres ved at den dømmende rett selv undersøker dem eller lar dem undersøke etter reglene i kapittel 27.
§ 26-4. Personer som bevis
Personer plikter å stille seg til rådighet for undersøkelse i den utstrekning dette kan gjennomføres uten uforholdsmessig belastning og ikke er krenkende.
§ 26-5. Gjenstander som bevis
§ 26-6. Utformingen av begjæring om bevistilgang
§ 26-7. Tvist om bevistilgang
§ 26-8. Tvangsfullbyrdelse
Kapittel 27. Bevisopptak i rettssak
§ 27-1. Vilkår for bevisopptak
§ 27-2. Begjæring om bevisopptak. Rettens avgjørelse
§ 27-3. Gjennomføringen av bevisopptak
§ 27-4. Direkte avhør og fjernavhør
Bevisopptak som er besluttet i medhold av § 21-11 første ledd bokstav a, gjennomføres fortrinnsvis som direkte avhør ved den rett som foretar bevisopptaket. I andre tilfelle kan bevisopptak gjennomføres ved direkte avhør eller ved fjernavhør etter § 21-10.
§ 27-5. Utføring av bevisundersøkelse
§ 27-6. Redegjørelse for undersøkelsen
§ 27-7. Bevisopptak utenfor domstolene
Ved enighet mellom partene kan det foretas bevisopptak utenfor domstolene.
Kapittel 28. Bevissikring utenfor rettssak
§ 28-1. Bevissikring
Ved bevissikring utenfor rettssak kan det foretas rettslig avhør av parter og vitner og gis tilgang til og foretas undersøkelse av realbevis.
§ 28-2. Vilkårene for bevissikring
Bevissikring kan begjæres når beviset kan få betydning i en tvist hvor den som setter fram begjæringen, vil kunne bli part eller partshjelper, og det enten er en nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist.
§ 28-3. Begjæring om bevissikring. Rettens avgjørelse
§ 28-4. Gjennomføringen av bevissikring
For gjennomføringen av bevissikring gjelder reglene om tilgang til realbevis og bevisopptak i rettssak tilsvarende så langt de passer.
§ 28-5. Kostnader ved bevissikring
Kapittel 28 A. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.
§ 28 A-1. Rett til informasjon ved inngrep i immaterialrettigheter m.m.
§ 28 A-2. Krav til forholdsmessighet m.m.
§ 28 A-3. Begjæringen om informasjonspålegg og behandlingen av den
§ 28 A-4. Rettens avgjørelse
§ 28 A-5. Sakskostnader og utlegg
Sjette del – Rettsmidler
Kapittel 29. Anke til lagmannsrett
§ 29-1. Lagmannsretten som ankeinstans
Lagmannsretten er ankeinstans for avgjørelser av tingrettene og domstoler som settes med enedommer eller bare har én fagdommer.
§ 29-2. Avgjørelser som kan ankes mv.
§ 29-3. Ankegrunnene
§ 29-4. De krav som kan behandles i ankesaken
§ 29-5. Ankefrister
§ 29-6. Frafall av rett til anke
§ 29-7. Avledet anke
§ 29-8. Partsstilling
§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklæringen
§ 29-10. Foreløpig behandling av ankesaken ved den domstol som mottar anken
§ 29-11. Anketilsvaret
§ 29-12. Avvisning og opphevelse under saksforberedelsen
§ 29-13. Krav til samtykke. Nektelse
§ 29-14. Videre saksforberedelse
§ 29-15. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger
§ 29-16. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over dommer
§ 29-17. Meddommere
Når anke over dom ikke skal avgjøres etter en fullt ut skriftlig behandling, kan retten settes med to meddommere. § 9-12 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 29-18. Muntlig ankeforhandling
§ 29-19. Frafall av erklært anke
§ 29-20. Rettens prøving av anken
§ 29-21. Saksbehandlingsfeil
§ 29-22. Særskilt behandling og avgjørelse av anke over saksbehandlingen
§ 29-23. Lagmannsrettens avgjørelser av ankesaken
§ 29-24. Videre behandling etter opphevelse
Kapittel 30. Anke til Høyesterett
§ 30-1. Høyesterett som ankeinstans
§ 30-2. Direkte anke til Høyesterett
§ 30-3. Tilsvarende anvendelse av reglene for anker til lagmannsrett
§ 30-4. Samtykke til fremme av anke over dommer
§ 30-5. Nektelse av anke over kjennelser og beslutninger
En anke over kjennelse eller beslutning kan nektes fremmet dersom den ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende sak, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves. Anken kan også nektes fremmet dersom den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. § 30-4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 30-6. Særlige begrensninger i retten til videre anke over kjennelser
Når en anke til lagmannsrett er avgjort ved kjennelse, kan avgjørelsen ikke ankes videre. Det gjelder likevel ikke nården avviser en sak fra tingretten fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den er rettskraftig avgjort,anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten,anken gjelder den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel, elleranken gjelder en avgjørelse om tilgang til bevis etter § 22-11.
den avviser en sak fra tingretten fordi saken ikke hører under domstolene, eller fordi den er rettskraftig avgjort,
anken gjelder saksbehandlingen ved lagmannsretten,
anken gjelder den generelle rettslige forståelse av en skreven rettsregel, eller
anken gjelder en avgjørelse om tilgang til bevis etter § 22-11.
§ 30-7. Nye krav, utvidet påstand, nytt faktisk grunnlag og nye bevis
§ 30-8. Videre saksforberedelse
§ 30-9. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over kjennelser og beslutninger
§ 30-10. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over dommer
§ 30-11. Muntlig ankeforhandling
§ 30-12. Behandlingen av saker som skal avgjøres av mer enn fem dommere
Når en sak eller et rettsspørsmål etter domstolloven § 5 fjerde ledd skal avgjøres av Høyesterett satt med mer enn fem dommere, skal saken eller rettsspørsmålet alltid behandles etter § 30-10 første ledd til tredje ledd og § 30-11.
§ 30-13. Statens rett til å opptre i saker om Grunnloven eller internasjonale forpliktelser
§ 30-14. Opphevelse og fortsatt behandling ved lavere rett ved manglende avgjørelsesgrunnlag mv.
§ 30-15. Opphevelse også av avgjørelsen i tingretten
Kapittel 31. Gjenåpning
§ 31-1. Virkeområde. Gjenåpningsdomstol
§ 31-2. Avgjørelser som kan gjenåpnes
§ 31-3. Gjenåpning på grunn av feil ved rettergangen
§ 31-4. Gjenåpning på grunn av feil ved avgjørelsen
Gjenåpning kan begjæreshvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, ellerhvis en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettskomité i samme saksforhold tilsier at avgjørelsen var basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
hvis opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, tilsier at avgjørelsen høyst sannsynlig ville blitt en annen, eller
hvis en bindende avgjørelse av en internasjonal domstol eller en uttalelse fra FNs menneskerettskomité i samme saksforhold tilsier at avgjørelsen var basert på uriktig anvendelse av folkeretten.
§ 31-5. Alminnelige begrensninger i retten til gjenåpning
§ 31-6. Fristene for gjenåpning
§ 31-7. Begjæringen om gjenåpning
§ 31-8. Rettens behandling av begjæringen
§ 31-9. Forenklet avgjørelse av begjæringen
Sjuende del – Midlertidig sikring
Kapittel 32. Alminnelige bestemmelser
§ 32-1. Innledning
§ 32-2. Forholdet til lovens alminnelige regler m.m.
Reglene i kapittel 1 til 3, §§ 4-1, 4-3, 4-4 og 4-7, kapittel 7 og 8, § 9-6, kapittel 11 til 15, kapittel 16 unntatt §§ 16-2, 16-4 og 16-8, kapittel 18, kapittel 19 unntatt § 19-13 første og annet ledd og kapittel 20 til 31 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring så langt de passer og når ikke annet følger av reglene i kapittel 32 til 34. Før retten avsier en kjennelse, skal den så vidt mulig gi partene anledning til å uttale seg.
§ 32-3. Norske og utenlandske skip og utenlandske statlige luftfartøyer
§ 32-4. Kompetent domstol
§ 32-5. Begjæringen
§ 32-6. Foreløpig prøving
Dersom retten av eget tiltak skal avvise saken, treffer den straks avgjørelse om det. Kan feilen rettes, skal saksøkeren få en frist til å rette den. Blir feilen ikke rettet, skal saken avvises.
§ 32-7. Rettens forhandlinger
§ 32-8. Etterfølgende muntlig forhandling
§ 32-9. Samtidig pådømmelse av hovedkravet
§ 32-10. Kostnadsansvaret ved midlertidig sikring
Retten kan ilegge sakskostnader også i en sak som avgjøres uten innkalling til muntlig forhandling. Pålegges saksøkte kostnader i en sak om arrest, tas kostnadene med i det beløpet som det tas arrest for.
§ 32-11. Erstatning ved midlertidig sikring
§ 32-12. Sikkerhetsstillelse
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 gjelder tilsvarende i saker om midlertidig sikring.
§ 32-13. Bortfall av stilt sikkerhet
Kapittel 33. Arrest
§ 33-1. Innledning
§ 33-2. Sikringsgrunn for arrest i formuesgoder
§ 33-3. Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn
§ 33-4. Avgjørelsen om arrest
§ 33-5. Gjennomføring av arrest
§ 33-6. Valget av formuesgode
§ 33-7. Virkningen av arresten, rettsvern m.m.
§ 33-8. Særregler om arrest i luftfartøy
Sjøloven § 95 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende ved arrest i luftfartøy. Dette gjelder likevel ikke dersom luftfartøyet er satt inn i regelmessig rute som er åpen for allmennheten, eller dersom luftfartøyet ellers nyttes til befordring av personer eller gods mot betaling når luftfartøyet er klart til avgang og arrestkravet ikke gjelder krav som er stiftet til gjennomføring av reisen.
§ 33-9. Opphevelse av arrest m.m.
§ 33-10. Bortfall av arrest og forlengelse av frister
§ 33-11. Sikringsgrunn for utreiseforbud
§ 33-12. Rettens avgjørelse, etterfølgende muntlig forhandling
§ 33-13. Forretning for gjennomføring av utreiseforbud
Dersom det under gjennomføringen av en avgjørelse om utreiseforbud blir oppdaget at saksøkte har formuesgoder som det kan tas arrest i, skal den myndighet som står for gjennomføringen, isteden ta arrest i formuesgodet.
§ 33-14. Bortfall av utreiseforbud
Foruten etter bortfallsgrunnene i § 33-10 første ledd bokstav b, c, d, e og f faller fengslig forvaring eller andre frihetsinnskrenkninger bort etter tre måneder hvis ikke retten har besluttet at den skal falle bort før dette tidspunkt.
Kapittel 34. Midlertidig forføyning
§ 34-1. Sikringsgrunn
§ 34-2. Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn
§ 34-3. Avgjørelse om midlertidig forføyning
§ 34-4. Gjennomføring av midlertidig forføyning
§ 34-5. Opphevelse av midlertidig forføyning m.m.
§ 34-6. Bortfall av midlertidig forføyning og forlengelse av frister
§ 34-7. Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter
§ 34-8. Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av forretningshemmeligheter
Åttende del – Særlige prosessformer
Kapittel 35. Gruppesøksmål
§ 35-1. Virkeområde. Definisjoner
§ 35-2. Vilkår for gruppesøksmål
§ 35-3. Saken reises
§ 35-4. Godkjenning av gruppesøksmål
§ 35-5. Varsel om godkjent gruppesøksmål
§ 35-6. Gruppesøksmål som krever registrering av gruppemedlemmer
§ 35-7. Gruppesøksmål som ikke krever registrering av gruppemedlemmer
§ 35-8. Uttreden som gruppemedlem
§ 35-9. Ivaretaking av rettigheter og plikter i gruppesøksmålet. Representasjon
§ 35-10. Tvistepunkter som kun gjelder én eller få gruppemedlemmer. Undergrupper
§ 35-11. Avgjørelse av gruppesøksmålet. Forlik
§ 35-12. Sakskostnader
§ 35-13. Godtgjøring
§ 35-14. Gruppemedlemmers økonomiske ansvar mv.
§ 35-15. Gruppe på saksøktesiden
§§ 35-1 til 35-14, med unntak av § 35-7, gjelder tilsvarende så langt de passer, når gruppen utgjøres av parter på saksøktesiden.
Kapittel 36. Saker om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren
§ 36-1. Virkeområde
§ 36-2. Hvordan og hvor søksmål reises. Virkningene av søksmål
§ 36-3. Partsforhold og prosessdyktighet
§ 36-4. Tingrettens sammensetning. Fagkyndige utvalg
§ 36-5. Rettens behandling og prøving
§ 36-6. Partsrettigheter mv. for den private part
§ 36-6 a. (Opphevet)
§ 36-7. Offentlighet og dokumentinnsyn
§ 36-8. Kostnadene ved saken
Staten bærer alle kostnadene ved saken når ikke annet følger av særskilt lovbestemmelse.
§ 36-9. Foregrepet virkning mv.
§ 36-10. Anke
Niende del – Ikraftsetting og endringer i andre lover
Kapittel 37. Ikraftsetting og endringer i andre lover
§ 37-1. Ikraftsetting
Loven trer i kraft fra den tid1 Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at forskjellige bestemmelser skal tre i kraft til forskjellig tid.
Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tvistemål (tvistemålsloven).
§ 37-2. Overgangsregler
Kongen kan gi forskrift om overgangsregler.
§ 37-3. Endringer i andre lover
– – –
Konvensjon om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, vedtatt i Lugano 30 okt 2007.1
Fortale
DE KONTRAHERENDE PARTER I KONVENSJONEN HER,
ER FAST BESTEMT PÅ å styrke rettsvernet i sine territorier for personer med tilhold der,
MENER at det for dette formål er nødvendig å fastlegge domstolenes internasjonale domsmyndighet, å gjøre anerkjennelse lettere samt å innføre en hurtig prosedyre for fullbyrdelse av dommer, autentiske offentlig bekreftede dokumenter og rettsforlik,
ER KLAR OVER de bånd som forener dem og som på det økonomiske område er befestet gjennom frihandelsavtalene mellom Det europeiske fellesskap og visse medlemsstater i Det europeiske frihandelsforbund,
TAR HENSYN TIL:Brusselkonvensjonen av 27. september 1968 om domsmyndighet og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, slik denne konvensjon er blitt endret gjennom tiltredelseskonvensjonene ved de forskjellige utvidelser av Den europeiske union,Luganokonvensjonen av 16. september 1988 om domsmyndighet og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, som utvider anvendelsen av reglene i Brusselkonvensjonen av 1968 til å omfatte visse medlemsstater i Det europeiske frihandelsforbund,Rådsforordning (EF) nr. 44/2001 av 22. desember 2000 om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, som har erstattet den ovennevnte Brusselkonvensjonen,avtalen mellom Det europeiske fellesskap og Kongeriket Danmark om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker, undertegnet i Brussel 19. oktober 2005,
ER OVERBEVIST OM at en utvidelse av prinsippene i forordning (EF) nr. 44/2001 til å omfatte partene i konvensjonen her, vil styrke det juridiske og økonomiske samarbeidet,
ØNSKER å oppnå en så ensartet tolkning som mulig av konvensjonen her,
HAR i denne ånd BESLUTTET å inngå konvensjonen her, og
ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:
Kapittel I. Virkeområde
Art 1.
Kapittel II. Domsmyndighet
Avsnitt 1. Alminnelige bestemmelser
Art 2.
Art 3.
Art 4.
Avsnitt 2. Særlige vernetingsregler
Art 5.
En person som har bosted i en konvensjonsstat, kan i en annen konvensjonsstat saksøkes:i saker om kontraktforhold, ved domstolen for det sted hvor den forpliktelse tvisten gjelder, skal oppfylles;1ved anvendelsen av denne bestemmelse skal, med mindre noe annet er avtalt, oppfyllelsesstedet for den forpliktelse tvisten gjelder, være:ved kjøp av løsøre, det sted i en konvensjonsstat der varene er levert, eller skulle vært levert, i henhold til avtalen,ved utførelse av tjenester, det sted i en konvensjonsstat der tjenestene er utført, eller skulle vært utført, i henhold til avtalen;dersom bokstav b) ikke får anvendelse, skal bokstav a) gjelde;i saker om underholdsplikt,ved domstolen for det sted der den bidragsberettigede har sitt bosted eller faste opphold, ellerved den domstolen som ifølge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om en persons rettslige status, dersom spørsmålet om underholdsplikt avgjøres i en slik sak, unntatt når kompetansen bare grunner seg på statsborgerskapet til en av partene, ellerved den domstol som ifølge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om foreldreansvar, dersom spørsmålet om underholdsplikt avgjøres i en slik sak, unntatt når kompetansen bare grunner seg på statsborgerskapet til en av partene;i saker om erstatning utenfor kontraktforhold, ved domstolen for det sted der skaden ble voldt eller oppsto, eller der dette kan komme til å skje;når det gjelder sivile krav som følge av en straffbar handling, ved den domstol som avgjør straffesaken, forutsatt at den domstolen ifølge sine egne rettsregler er kompetent til å behandle sivile krav;i saker som gjelder tvist vedrørende virksomheten til en filial, agentur eller liknende forretningskontor, ved domstolen for det sted hvor filialen, agenturet eller forretningskontoret ligger;i egenskap av stifter, styrer («trustee») eller begunstiget av en «trust» opprettet i medhold av lov eller skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, ved domstolene i den konvensjonsstat hvor trusten har sitt bosted;i saker om bergelønn for berging av skipslast eller frakt, ved den domstol som:har besluttet arrest i vedkommende last eller frakt til sikkerhet for kravet, ellerkunne ha besluttet en slik arrest om det ikke var blitt stilt kausjon eller annen sikkerhet,men bare når det hevdes at saksøkte har en interesse i lasten eller frakten eller hadde en slik interesse på bergingstidspunktet.
i saker om kontraktforhold, ved domstolen for det sted hvor den forpliktelse tvisten gjelder, skal oppfylles;1ved anvendelsen av denne bestemmelse skal, med mindre noe annet er avtalt, oppfyllelsesstedet for den forpliktelse tvisten gjelder, være:ved kjøp av løsøre, det sted i en konvensjonsstat der varene er levert, eller skulle vært levert, i henhold til avtalen,ved utførelse av tjenester, det sted i en konvensjonsstat der tjenestene er utført, eller skulle vært utført, i henhold til avtalen;dersom bokstav b) ikke får anvendelse, skal bokstav a) gjelde;
i saker om kontraktforhold, ved domstolen for det sted hvor den forpliktelse tvisten gjelder, skal oppfylles;1
ved anvendelsen av denne bestemmelse skal, med mindre noe annet er avtalt, oppfyllelsesstedet for den forpliktelse tvisten gjelder, være:ved kjøp av løsøre, det sted i en konvensjonsstat der varene er levert, eller skulle vært levert, i henhold til avtalen,ved utførelse av tjenester, det sted i en konvensjonsstat der tjenestene er utført, eller skulle vært utført, i henhold til avtalen;
ved kjøp av løsøre, det sted i en konvensjonsstat der varene er levert, eller skulle vært levert, i henhold til avtalen,
ved utførelse av tjenester, det sted i en konvensjonsstat der tjenestene er utført, eller skulle vært utført, i henhold til avtalen;
dersom bokstav b) ikke får anvendelse, skal bokstav a) gjelde;
i saker om underholdsplikt,ved domstolen for det sted der den bidragsberettigede har sitt bosted eller faste opphold, ellerved den domstolen som ifølge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om en persons rettslige status, dersom spørsmålet om underholdsplikt avgjøres i en slik sak, unntatt når kompetansen bare grunner seg på statsborgerskapet til en av partene, ellerved den domstol som ifølge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om foreldreansvar, dersom spørsmålet om underholdsplikt avgjøres i en slik sak, unntatt når kompetansen bare grunner seg på statsborgerskapet til en av partene;
ved domstolen for det sted der den bidragsberettigede har sitt bosted eller faste opphold, eller
ved den domstolen som ifølge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om en persons rettslige status, dersom spørsmålet om underholdsplikt avgjøres i en slik sak, unntatt når kompetansen bare grunner seg på statsborgerskapet til en av partene, eller
ved den domstol som ifølge sine egne rettsregler har kompetanse i en sak om foreldreansvar, dersom spørsmålet om underholdsplikt avgjøres i en slik sak, unntatt når kompetansen bare grunner seg på statsborgerskapet til en av partene;
i saker om erstatning utenfor kontraktforhold, ved domstolen for det sted der skaden ble voldt eller oppsto, eller der dette kan komme til å skje;
når det gjelder sivile krav som følge av en straffbar handling, ved den domstol som avgjør straffesaken, forutsatt at den domstolen ifølge sine egne rettsregler er kompetent til å behandle sivile krav;
i saker som gjelder tvist vedrørende virksomheten til en filial, agentur eller liknende forretningskontor, ved domstolen for det sted hvor filialen, agenturet eller forretningskontoret ligger;
i egenskap av stifter, styrer («trustee») eller begunstiget av en «trust» opprettet i medhold av lov eller skriftlig, eller muntlig med skriftlig bekreftelse, ved domstolene i den konvensjonsstat hvor trusten har sitt bosted;
i saker om bergelønn for berging av skipslast eller frakt, ved den domstol som:har besluttet arrest i vedkommende last eller frakt til sikkerhet for kravet, ellerkunne ha besluttet en slik arrest om det ikke var blitt stilt kausjon eller annen sikkerhet,men bare når det hevdes at saksøkte har en interesse i lasten eller frakten eller hadde en slik interesse på bergingstidspunktet.
har besluttet arrest i vedkommende last eller frakt til sikkerhet for kravet, eller
kunne ha besluttet en slik arrest om det ikke var blitt stilt kausjon eller annen sikkerhet,
Art 6.
En person som har bosted i en konvensjonsstat kan også saksøkes:om han er en av flere saksøkte, ved domstolene for det sted hvor en av de saksøkte har bosted,1 forutsatt at kravene er så nært forbundet at det er ønskelig å forene dem til felles behandling og til felles avgjørelse for å unngå risiko for uforenlige avgjørelser som en følge av separat behandling;når han på grunn av regressplikt eller av andre grunner innstevnes som tredjemann i en sak av noen av de opprinnelige parter,2 ved den domstol som behandler det opprinnelige søksmål – forutsatt at dette ikke ble reist utelukkende for å unndra saken fra den domstol som ellers ville ha vært kompetent i hans sak;når det gjelder et motkrav vedrørende det samme kontraktforhold eller saksforhold som det opprinnelige krav var basert på, ved den domstol som behandler det opprinnelige krav;i saker om kontraktforhold, når søksmålet kan forenes med et søksmål vedrørende tinglige rettigheter i fast eiendom og er rettet mot samme saksøkte, ved domstolen i den konvensjonsstat der den faste eiendom ligger.
om han er en av flere saksøkte, ved domstolene for det sted hvor en av de saksøkte har bosted,1 forutsatt at kravene er så nært forbundet at det er ønskelig å forene dem til felles behandling og til felles avgjørelse for å unngå risiko for uforenlige avgjørelser som en følge av separat behandling;
når han på grunn av regressplikt eller av andre grunner innstevnes som tredjemann i en sak av noen av de opprinnelige parter,2 ved den domstol som behandler det opprinnelige søksmål – forutsatt at dette ikke ble reist utelukkende for å unndra saken fra den domstol som ellers ville ha vært kompetent i hans sak;
når det gjelder et motkrav vedrørende det samme kontraktforhold eller saksforhold som det opprinnelige krav var basert på, ved den domstol som behandler det opprinnelige krav;
i saker om kontraktforhold, når søksmålet kan forenes med et søksmål vedrørende tinglige rettigheter i fast eiendom og er rettet mot samme saksøkte, ved domstolen i den konvensjonsstat der den faste eiendom ligger.
Art 7.
Når en domstol i en konvensjonsstat ifølge konvensjonen her er kompetent i saker om ansvar på grunn av bruken eller driften av et skip, er denne domstol, eller enhver annen domstol som etter statens interne rett trer i stedet for denne domstol, også kompetent til å behandle krav om begrensning av dette ansvar.
Avsnitt 3. Verneting i forsikringssaker
Art 8.
I forsikringssaker bestemmes vernetinget av reglene i avsnittet her, men likevel slik at artikkel 4 og artikkel 5 nr. 5 får anvendelse.1
Art 9.
Art 10.
Gjelder saken ansvarsforsikring eller forsikring av fast eiendom, kan forsikringsgiveren dessuten saksøkes ved domstolene for skadestedet.1 Det samme gjelder om forsikringen dekker både fast eiendom og løsøre, og begge deler er berørt av samme skadetilfelle.
Art 11.
Art 12.
Art 13.
Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en avtale:1som er inngått etter at tvisten oppsto, ellersom tillater forsikringstakeren, den forsikrede eller en begunstiget å reise søksmål ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her, ellersom er inngått mellom en forsikringstaker og en forsikringsgiver som begge på avtaletiden har bosted eller fast opphold i den samme konvensjonsstat, når avtalen går ut på at domstolene i denne stat skal være kompetente selv om skaden skulle oppstå i utlandet, forutsatt at en slik avtale ikke er i strid med rettsreglene i denne staten,2 ellersom er inngått med en forsikringstaker som ikke har bosted i noen konvensjonsstat, unntatt når forsikringen er tvungen eller gjelder fast eiendom i en konvensjonsstat, ellersom gjelder en forsikringsavtale som dekker en eller flere av de risikoer som er nevnt i artikkel 14.
som er inngått etter at tvisten oppsto, eller
som tillater forsikringstakeren, den forsikrede eller en begunstiget å reise søksmål ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her, eller
som er inngått mellom en forsikringstaker og en forsikringsgiver som begge på avtaletiden har bosted eller fast opphold i den samme konvensjonsstat, når avtalen går ut på at domstolene i denne stat skal være kompetente selv om skaden skulle oppstå i utlandet, forutsatt at en slik avtale ikke er i strid med rettsreglene i denne staten,2 eller
som er inngått med en forsikringstaker som ikke har bosted i noen konvensjonsstat, unntatt når forsikringen er tvungen eller gjelder fast eiendom i en konvensjonsstat, eller
som gjelder en forsikringsavtale som dekker en eller flere av de risikoer som er nevnt i artikkel 14.
Art 14.
Artikkel 13 nr. 5 viser til følgende risikoer:ethvert tap av eller skade på:sjøgående skip, installasjoner offshore eller på det åpne hav, eller luftfartøyer, når tapet eller skaden har sammenheng med fare ved deres bruk for kommersielle formål;gods under forsendelse, unntatt passasjerers bagasje, når forsendelsen helt eller delvis skjer med slikt skip eller luftfartøy;ethvert ansvar, unntatt personskade på passasjer eller tap av eller skade på passasjerbagasje:som oppstår ved bruken eller driften av skip, installasjoner eller luftfartøy som nevnt i nr. 1 bokstav a) såframt, hva angår sistnevnte, rettsreglene i den konvensjonsstat hvor luftfartøyet er registrert ikke forbyr vernetingsavtaler i forbindelse med forsikring mot slike skaderisikoer;for tap eller skade forårsaket av gods under forsendelse som nevnt i nr. 1 bokstav b);ethvert økonomisk tap i forbindelse med bruk eller drift av skip, installasjoner eller luftfartøy som nevnt i nr. 1 bokstav a), herunder særlig tap av frakt eller befraktningsinntekter;enhver risiko eller interesse i forbindelse med dem som er nevnt i nr. 1 til 3;uansett nr. 1 til 4, alle store risikoer.
ethvert tap av eller skade på:sjøgående skip, installasjoner offshore eller på det åpne hav, eller luftfartøyer, når tapet eller skaden har sammenheng med fare ved deres bruk for kommersielle formål;gods under forsendelse, unntatt passasjerers bagasje, når forsendelsen helt eller delvis skjer med slikt skip eller luftfartøy;
sjøgående skip, installasjoner offshore eller på det åpne hav, eller luftfartøyer, når tapet eller skaden har sammenheng med fare ved deres bruk for kommersielle formål;
gods under forsendelse, unntatt passasjerers bagasje, når forsendelsen helt eller delvis skjer med slikt skip eller luftfartøy;
ethvert ansvar, unntatt personskade på passasjer eller tap av eller skade på passasjerbagasje:som oppstår ved bruken eller driften av skip, installasjoner eller luftfartøy som nevnt i nr. 1 bokstav a) såframt, hva angår sistnevnte, rettsreglene i den konvensjonsstat hvor luftfartøyet er registrert ikke forbyr vernetingsavtaler i forbindelse med forsikring mot slike skaderisikoer;for tap eller skade forårsaket av gods under forsendelse som nevnt i nr. 1 bokstav b);
som oppstår ved bruken eller driften av skip, installasjoner eller luftfartøy som nevnt i nr. 1 bokstav a) såframt, hva angår sistnevnte, rettsreglene i den konvensjonsstat hvor luftfartøyet er registrert ikke forbyr vernetingsavtaler i forbindelse med forsikring mot slike skaderisikoer;
for tap eller skade forårsaket av gods under forsendelse som nevnt i nr. 1 bokstav b);
ethvert økonomisk tap i forbindelse med bruk eller drift av skip, installasjoner eller luftfartøy som nevnt i nr. 1 bokstav a), herunder særlig tap av frakt eller befraktningsinntekter;
enhver risiko eller interesse i forbindelse med dem som er nevnt i nr. 1 til 3;
uansett nr. 1 til 4, alle store risikoer.
Avsnitt 4. Verneting i saker om forbrukerkontrakter
Art 15.
Art 16.
Art 17.
Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en avtale:som er inngått etter at tvisten oppsto, ellersom tillater forbrukeren å reise søksmål ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her, ellersom er inngått mellom en forbruker og en kontraktpart som begge på avtaletiden har sitt bosted eller faste opphold i den samme konvensjonsstat, når avtalen går ut på at domstolene i denne stat skal være kompetente, forutsatt at en slik avtale ikke er i strid med rettsreglene i denne staten.
som er inngått etter at tvisten oppsto, eller
som tillater forbrukeren å reise søksmål ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her, eller
som er inngått mellom en forbruker og en kontraktpart som begge på avtaletiden har sitt bosted eller faste opphold i den samme konvensjonsstat, når avtalen går ut på at domstolene i denne stat skal være kompetente, forutsatt at en slik avtale ikke er i strid med rettsreglene i denne staten.
Avsnitt 5. Verneting i saker om individuelle arbeidsavtaler
Art 18.
Art 19.
En arbeidsgiver med bosted i en konvensjonsstat kan saksøkes:ved domstolene i bostedstaten, elleri en annen konvensjonsstat:ved domstolene for det sted hvor arbeidstakeren til vanlig utfører sitt arbeid, eller ved domstolene for det siste sted han gjorde det, ellerdersom arbeidstakeren til vanlig ikke utfører eller har utført sitt arbeid i et bestemt land, ved domstolene for det sted hvor virksomheten som ansatte arbeidstakeren, ligger eller har ligget.
ved domstolene i bostedstaten, eller
i en annen konvensjonsstat:ved domstolene for det sted hvor arbeidstakeren til vanlig utfører sitt arbeid, eller ved domstolene for det siste sted han gjorde det, ellerdersom arbeidstakeren til vanlig ikke utfører eller har utført sitt arbeid i et bestemt land, ved domstolene for det sted hvor virksomheten som ansatte arbeidstakeren, ligger eller har ligget.
ved domstolene for det sted hvor arbeidstakeren til vanlig utfører sitt arbeid, eller ved domstolene for det siste sted han gjorde det, eller
dersom arbeidstakeren til vanlig ikke utfører eller har utført sitt arbeid i et bestemt land, ved domstolene for det sted hvor virksomheten som ansatte arbeidstakeren, ligger eller har ligget.
Art 20.
Art 21.
Reglene i avsnittet her kan bare fravikes i en vernetingsavtale:som er inngått etter at tvisten oppsto, ellersom tillater arbeidstakeren å reise søksmål ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her.
som er inngått etter at tvisten oppsto, eller
som tillater arbeidstakeren å reise søksmål ved andre domstoler enn dem som er nevnt i avsnittet her.
Avsnitt 6. Eksklusivt verneting
Art 22.
Følgende domstoler skal være enekompetente,1 uten hensyn til bosted:i saker om tinglige rettigheter i fast eiendom eller om leie av fast eiendom, domstolene i den konvensjonsstat der eiendommen ligger.Men i saker om midlertidig leie av fast eiendom til privat bruk for høyst seks på hverandre følgende måneder er også domstolene i den konvensjonsstat der saksøkte har sitt bosted kompetente, forutsatt at leietakeren er en fysisk person og at utleier og leietaker har bosted i samme konvensjonsstat;i saker om gyldigheten, ugyldigheten eller oppløsningen av selskaper eller andre juridiske personer eller sammenslutninger av fysiske eller juridiske personer eller om gyldigheten av vedtak i deres styrende organer, domstolene i den konvensjonsstat der selskapet, foreningen eller den juridiske person eller sammenslutningen har sitt sete. For å avgjøre hvor setet er, skal domstolen anvende sin egen internasjonale privatrett;i saker om gyldigheten av en innføring i et offentlig register, domstolene i den konvensjonsstat der registeret føres;i saker om registrering eller gyldigheten av patenter, varemerker, design eller liknende rettigheter som forutsetter deponering eller registrering, uansett om spørsmålet reises som søksmål eller forsvar, domstolene i den konvensjonsstat der det søkes om deponering eller registrering, eller der deponering eller registrering er skjedd eller ifølge en fellesskapsrettsakt eller en internasjonal konvensjon skal anses å ha skjedd.2Med forbehold for den kompetanse som Det europeiske patentverket er tillagt i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter undertegnet i München 5. oktober 1973, skal domstolene i den enkelte konvensjonsstat ha eksklusiv kompetanse, uansett bosted, i saker som gjelder registrering eller gyldighet av et europeisk patent som er meddelt i denne stat, og uansett om spørsmålet reises som søksmål eller forsvar.i saker om fullbyrdelse av dommer, domstolene i den konvensjonsstat der dommen skal fullbyrdes eller er blitt fullbyrdet.3
i saker om tinglige rettigheter i fast eiendom eller om leie av fast eiendom, domstolene i den konvensjonsstat der eiendommen ligger.Men i saker om midlertidig leie av fast eiendom til privat bruk for høyst seks på hverandre følgende måneder er også domstolene i den konvensjonsstat der saksøkte har sitt bosted kompetente, forutsatt at leietakeren er en fysisk person og at utleier og leietaker har bosted i samme konvensjonsstat;
i saker om gyldigheten, ugyldigheten eller oppløsningen av selskaper eller andre juridiske personer eller sammenslutninger av fysiske eller juridiske personer eller om gyldigheten av vedtak i deres styrende organer, domstolene i den konvensjonsstat der selskapet, foreningen eller den juridiske person eller sammenslutningen har sitt sete. For å avgjøre hvor setet er, skal domstolen anvende sin egen internasjonale privatrett;
i saker om gyldigheten av en innføring i et offentlig register, domstolene i den konvensjonsstat der registeret føres;
i saker om registrering eller gyldigheten av patenter, varemerker, design eller liknende rettigheter som forutsetter deponering eller registrering, uansett om spørsmålet reises som søksmål eller forsvar, domstolene i den konvensjonsstat der det søkes om deponering eller registrering, eller der deponering eller registrering er skjedd eller ifølge en fellesskapsrettsakt eller en internasjonal konvensjon skal anses å ha skjedd.2Med forbehold for den kompetanse som Det europeiske patentverket er tillagt i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter undertegnet i München 5. oktober 1973, skal domstolene i den enkelte konvensjonsstat ha eksklusiv kompetanse, uansett bosted, i saker som gjelder registrering eller gyldighet av et europeisk patent som er meddelt i denne stat, og uansett om spørsmålet reises som søksmål eller forsvar.
i saker om fullbyrdelse av dommer, domstolene i den konvensjonsstat der dommen skal fullbyrdes eller er blitt fullbyrdet.3
Avsnitt 7. Vernetingsavtaler
Art 23.
Art 24.
Dersom domstolen i en konvensjonsstat ikke allerede er kompetent etter andre bestemmelser i konvensjonen her, blir den kompetent når saksøkte møter fram for den. Dette gjelder likevel ikke når saksøkte møtte fram for å bestride domstolens kompetanse, eller når en annen domstol har eksklusiv kompetanse i medhold av artikkel 22.
Avsnitt 8. Prøving av domsmyndighet og mottakelighet
Art 25.
Reises søksmål ved en domstol i en konvensjonsstat og søksmålets gjenstand hovedsakelig er et saksforhold som domstolene i en annen konvensjonsstat har eksklusiv kompetanse over i medhold av artikkel 22, skal førstnevnte domstol av eget tiltak avvise saken.
Art 26.
Avsnitt 9. Litispendens – konnekse krav
Art 27.
Art 28.
Art 29.
Hører kravene inn under flere domstolers eksklusive kompetanse,1 skal alle andre domstoler enn den som søksmål først er reist ved,2 erklære seg inkompetente til fordel for den første domstol.
Art 30.
I avsnittet her anses en sak som reist ved en domstol:på det tidspunktet da det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument inngis til domstolen, forutsatt at saksøker ikke deretter har unnlatt å treffe de tiltak som krevdes av ham for å få dokumentet forkynt for saksøkte, ellerdersom det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, skal forkynnes før det inngis til domstolen, på det tidspunktet da det mottas av den myndighet som har ansvaret for forkynnelsen, forutsatt at saksøker ikke deretter har unnlatt å treffe de tiltak som krevdes av ham for å få dokumentet inngitt til domstolen.
på det tidspunktet da det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument inngis til domstolen, forutsatt at saksøker ikke deretter har unnlatt å treffe de tiltak som krevdes av ham for å få dokumentet forkynt for saksøkte, eller
dersom det innledende prosesskriv i saken, eller et tilsvarende dokument, skal forkynnes før det inngis til domstolen, på det tidspunktet da det mottas av den myndighet som har ansvaret for forkynnelsen, forutsatt at saksøker ikke deretter har unnlatt å treffe de tiltak som krevdes av ham for å få dokumentet inngitt til domstolen.
Avsnitt 10. Midlertidig sikring m.m.
Art 31.
Det kan for domstolene i en konvensjonsstat begjæres slike bevarende og andre midlertidige sikringstiltak som er tilgjengelige etter rettsreglene i denne staten, selv om en annen konvensjonsstats domstoler er kompetente etter konvensjonen her til å avgjøre det materielle rettsforhold.
Kapittel III. Anerkjennelse og fullbyrdelse
Art 32.
I konvensjonen her menes med «dom» enhver avgjørelse truffet av en domstol1 i en konvensjonsstat, uten hensyn til hva den kalles, herunder kjennelse, fullbyrdelsesordre eller avgjørelse om sakskostnader truffet av en tjenestemann ved domstolen.
Avsnitt 1. Anerkjennelse
Art 33.
Art 34.
En dom1 skal ikke anerkjennes dersom:anerkjennelse åpenbart vil virke støtende på rettsordenen («ordre public») i mottakerstaten;2den er en fraværsdom og saksøkte ikke fikk forkynt det innledende prosesskriv, eller et tilsvarende dokument i tilstrekkelig tid og på en slik måte at han har kunnet forberede sitt forsvar, med mindre saksøkte unnlot å påklage dommen mens han hadde mulighet til det;3den er uforenlig med en dom avsagt i en tvist mellom de samme parter i mottakerstaten;den er uforenlig med en tidligere dom som har den samme tvistegjenstand, hviler på det samme grunnlag og er avsagt i en annen konvensjonsstat eller i en tredjestat mellom de samme parter, såframt den tidligere dommen fyller vilkårene for anerkjennelse i mottakerstaten.
anerkjennelse åpenbart vil virke støtende på rettsordenen («ordre public») i mottakerstaten;2
den er en fraværsdom og saksøkte ikke fikk forkynt det innledende prosesskriv, eller et tilsvarende dokument i tilstrekkelig tid og på en slik måte at han har kunnet forberede sitt forsvar, med mindre saksøkte unnlot å påklage dommen mens han hadde mulighet til det;3
den er uforenlig med en dom avsagt i en tvist mellom de samme parter i mottakerstaten;
den er uforenlig med en tidligere dom som har den samme tvistegjenstand, hviler på det samme grunnlag og er avsagt i en annen konvensjonsstat eller i en tredjestat mellom de samme parter, såframt den tidligere dommen fyller vilkårene for anerkjennelse i mottakerstaten.
Art 35.
Art 36.1
Ikke i noe tilfelle kan den utenlandske dommen etterprøves når det gjelder realiteten.
Art 37.1
Avsnitt 2. Fullbyrdelse
Art 38.
Art 39.
Art 40.
Art 41.
Dommen skal erklæres tvangskraftig så snart formalitetene omhandlet i artikkel 53 er oppfylt, uten prøving etter artiklene 34 og 35.1 Den part som fullbyrdelse begjæres overfor har ikke rett til å sette fram merknader på dette stadium.2
Art 42.
Art 43.
Art 44.
Appellinstansens avgjørelse kan bare overprøves på den måte som er omhandlet i vedlegg IV.
Art 45.
Art 46.1
Art 47.
Art 48.
Art 49.
En utenlandsk dom på tvangsmulkt kan bare fullbyrdes i mottakerstaten hvis mulktens størrelse er endelig avgjort av domstolene i opphavsstaten.
Art 50.
Art 51.
En part som begjærer fullbyrdelse i en konvensjonsstat av en dom avsagt i en annen konvensjonsstat, kan ikke pålegges noen form for sikkerhetsstillelse, depositum eller liknende,1 bare fordi han er utenlandsk statsborger eller ikke har bosted eller opphold i mottakerstaten.
Art 52.
Det må i fullbyrdelsesstaten ikke pålegges gebyr, avgift eller liknende betaling beregnet ut fra tvistegjenstandens verdi for behandling av en begjæring om en avgjørelse som erklærer en dom for tvangskraftig.1
Avsnitt 3. Alminnelige bestemmelser
Art 53.
Art 54.
Domstolen eller kompetent myndighet i en konvensjonsstat der en dom er avsagt, skal på anmodning fra enhver med rettslig interesse utstede en bekreftelse som utferdiges på standardskjemaet i vedlegg V til konvensjonen her.
Art 55.
Art 56.
Det skal ikke kreves legalisering eller tilsvarende formalitet1 med hensyn til de dokumenter som er nevnt i artikkel 53 eller artikkel 55 nr. 2, eller med hensyn til prosessfullmakt.
Kapittel IV. Autentiske offentlig bekreftede dokumenter og rettsforlik
Art 57.
Art 58.
Et forlik som er inngått for retten under behandlingen av tvistemålet og som har tvangskraft i den konvensjonsstat hvor det ble inngått, har tvangskraft i mottakerstaten på samme vilkår som et autentisk offentlig bekreftet dokument. Domstolen eller kompetent myndighet i den konvensjonsstat der det ble inngått rettsforlik, skal på begjæring fra enhver med rettslig interesse, utstede en bekreftelse utferdiget på standardskjemaet i vedlegg V til konvensjonen her.
Kapittel V. Alminnelige bestemmelser
Art 59.
Art 60.
Art 61.
Med forbehold for gunstigere regler i nasjonal rett kan personer med bosted i en konvensjonsstat og som blir straffeforfulgt for en ikke-forsettlig overtredelse ved straffdomstolene i en annen konvensjonsstat hvor de ikke er statsborgere, la seg forsvare av personer med myndighet til dette, selv om de ikke møter personlig. Domstolen som behandler saken kan imidlertid påby personlig frammøte; ved fravær behøver ikke en dom avsagt om borgerlige krav uten at vedkommende hadde høve til å forsvare seg, å anerkjennes eller fullbyrdes i andre konvensjonsstater.
Art 62.
I konvensjonen her omfatter uttrykket «domstol» enhver myndighet som en konvensjonsstat har utpekt til å ha domsmyndighet i saker som hører under virkeområdet for konvensjonen her.
Kapittel VI. Overgangsbestemmelser
Art 63.
Kapittel VII. Forholdet til rådsforordning (EF) nr. 44/20011 og andre instrumenter
Art 64.
Art 65.
Når ikke annet følger av artiklene 63 nr. 2, 66 og 67, skal konvensjonen her erstatte de konvensjoner som er inngått mellom to eller flere konvensjonsstater, og som dekker de samme saker som konvensjonen her. Særlig skal konvensjonene nevnt i vedlegg VII erstattes.
Art 66.
Art 67.
Art 68.
Kapittel VIII. Sluttbestemmelser
Art 69.
Art 70.
Art 71.
Art 72.
Art 73.
Art 74.
Art 75.
Med konvensjonen her følger:en protokoll 1, om visse spørsmål om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse;en protokoll 2, om domstolenes ensartete tolking av konvensjonen her og om den permanente komité;en protokoll 3, om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen her;vedlegg I til IV og vedlegg VII, med informasjon om anvendelsen av konvensjonen her;vedlegg V og VI, som inneholder de bekreftelser som er nevnt i artiklene 54, 58 og 57 i konvensjonen her;vedlegg VIII, som angir gyldige språk som nevnt i artikkel 79 i konvensjonen her; ogvedlegg IX, om anvendelsen av artikkel II i protokoll 1.Disse protokoller og vedlegg skal utgjøre en integrert del av konvensjonen her.
en protokoll 1, om visse spørsmål om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse;
en protokoll 2, om domstolenes ensartete tolking av konvensjonen her og om den permanente komité;
en protokoll 3, om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen her;
vedlegg I til IV og vedlegg VII, med informasjon om anvendelsen av konvensjonen her;
vedlegg V og VI, som inneholder de bekreftelser som er nevnt i artiklene 54, 58 og 57 i konvensjonen her;
vedlegg VIII, som angir gyldige språk som nevnt i artikkel 79 i konvensjonen her; og
vedlegg IX, om anvendelsen av artikkel II i protokoll 1.
Art 76.
Med forbehold for artikkel 77 kan enhver konvensjonspart be om revisjon av konvensjonen her.
For det formål skal depositaren sammenkalle den permanente komité som fastsatt i protokoll 2 artikkel 4.
Art 77.
Art 78.
Art 79.
Konvensjonen her, utferdiget i ett enkelt originaleksemplar på de språk som er oppført i vedlegg VIII, med samme gyldighet for alle tekster, skal deponeres i arkivene til Forbundsrådet i Sveits. Forbundsrådet i Sveits skal sende en bekreftet kopi til hver konvensjonspart.
TIL VITTERLIGHET DERAV har de befullmektigede undertegnet denne konvensjonen.
Protokoll 1 om visse spørsmål om domsmyndighet, saksbehandling og fullbyrdelse
KONVENSJONSPARTENE ER ENIGE OM FØLGENDE:
Art I.
Art II.
Art III.
Art IV.
De erklæringer som er nevnt i denne protokoll, kan på ethvert tidspunkt trekkes tilbake ved meddelelse til depositaren. Med meddelelsen skal det følge en oversettelse til engelsk og fransk. Konvensjonspartene sørger for oversettelser til sine språk. En tilbaketrekking skal få virkning fra den første dag i den tredje måned som følger etter meddelelsen.
Protokoll 2 om ensartet tolking av konvensjonen og om den permanente komité
Fortale
KONVENSJONSPARTENE,
SOM VISER TIL konvensjonen artikkel 75,
SOM TAR I BETRAKTNING den viktige sammenhengen mellom konvensjonen her, Luganokonvensjonen av 1988 og de instrumenter som er nevnt i artikkel 64 nr. 1 i konvensjonen her,
SOM TAR I BETRAKTNING at De europeiske fellesskaps domstol har kompetanse til å avgjøre spørsmål om tolkingen av de instrumenter som er nevnt i artikkel 64 nr. 1 i konvensjonen her,
SOM TAR I BETRAKTNING at konvensjonen her blir en del av fellesskapsreglene, og at De europeiske fellesskaps domstol derfor har kompetanse til å avgjøre spørsmål om tolkingen av bestemmelsene i konvensjonen her med hensyn til anvendelsen ved domstolene i Det europeiske fellesskaps medlemsstater,
SOM KJENNER TIL de avgjørelser De europeiske fellesskaps domstol har truffet om tolkingen av de instrumenter som er nevnt i artikkel 64 nr. 1 i konvensjonen her fram til undertegningen av konvensjonen her, og til de avgjørelser som domstolene hos partene i Luganokonvensjonen av 1988 har truffet om sistnevnte konvensjon fram til tiden for undertegningen av konvensjonen her,
SOM TAR I BETRAKTNING at den parallelle revisjonen av både Luganokonvensjonen av 1988 og Brusselkonvensjonen, som førte til inngåelsen av en revidert tekst til disse konvensjonene, i det vesentlige var basert på ovennevnte avgjørelser om Brusselkonvensjonen av 1968 og Luganokonvensjonen av1988,
SOM TAR I BETRAKTNING at den reviderte teksten til Brusselkonvensjonen er blitt innarbeidet i forordning (EF) nr. 44/2001 etter Amsterdamtraktatens ikrafttredelse,
SOM TAR I BETRAKTNING at denne reviderte teksten også utgjorde grunnlaget for teksten til konvensjonen her,
SOM ØNSKER å unngå, under full aktelse for domstolenes uavhengighet, motstridende tolkinger, og å oppnå en så ensartet tolking som mulig av bestemmelsene i konvensjonen her, og av bestemmelsene i forordning (EF) nr. 44/2001 som i det alt vesentlige er gjengitt i konvensjonen her, og av andre instrumenter som nevnt i artikkel 64 nr. 1 i konvensjonen her,
ER BLITT ENIGE OM FØLGENDE:
Art 1.
Art 2.
Enhver konvensjonsstat som ikke er en medlemsstat i Det europeiske fellesskap, har rett til å komme med innlegg eller skriftlig uttalelse, i samsvar med artikkel 23 i protokollen om vedtektene for De europeiske fellesskaps domstol, når en domstol eller en særdomstol i en medlemsstat i Det europeiske fellesskap henviser en sak til De europeiske fellesskaps domstol for prejudisiell avgjørelse om fortolkningen av konvensjonen her eller de instrumenter som er nevnt i artikkel 64 nr. 1 i konvensjonen her.
Art 3.
Art 4.
Art 5.
Protokoll 3 om anvendelsen av artikkel 67 i konvensjonen
KONVENSJONSPARTENE ER ENIGE OM FØLGENDE:I konvensjonen her skal bestemmelser som på særskilt avgrensede områder regulerer domsmyndighet eller anerkjennelse eller fullbyrdelse av dommer og som inngår eller vil inngå i rettsakter fra De europeiske fellesskaps organer, behandles på samme måte som konvensjoner nevnt i artikkel 67 nr. 1.Dersom en av konvensjonspartene mener at en bestemmelse i et forslag til rettsakt fra De europeiske fellesskaps organer er uforenlig med konvensjonen, skal konvensjonspartene uten opphold overveie å endre konvensjonen etter artikkel 76, men uten fortrengsel for den prosedyre som er fastsatt i protokoll 2.Når en konvensjonspart eller flere parter sammen innarbeider enkelte eller samtlige bestemmelser som inngår i rettsakter fra Det europeiske fellesskaps organer som nevnt i nr. 1 i sin nasjonale rett, skal disse nasjonale rettsreglene behandles på samme måte som de konvensjoner som er nevnt i artikkel 67 nr. 1.Konvensjonspartene skal oversende depositaren teksten til de bestemmelser som er nevnt i nr. 3. Med oversendelsen skal det følge en oversettelse til engelsk og fransk.
Vedlegg I
Vernetingsreglene nevnt i konvensjonen artikkel 3 nr. 2 og artikkel 4 nr. 2 er som følger:i Belgia: artikkel 5 til 14 i lov 16. juli 2004 om internasjonal privatrett,i Bulgaria: artikkel 4 nr. 1 og nr. 2 i lov om internasjonal privatrett,i Danmark: artikkel 246 nr. 2 og 3 i lov om rettspleie (Lov om rettens pleje),i Estland: artikkel 86 i sivilprosessloven (tsiviilkohtumenetluse seadustik),i Finland: artikkel 18 første ledd nr. 1 og 2 i kapittel 10 i lov om rettspleie (oikeudenkäymiskaari/rättegångsbalken),i Frankrike: artiklene 14 og 15 i sivillovboken (Code civil),i Hellas: artikkel 40 i sivilprosessloven (κδικας Πoλι τικoς Δικo ν μoας),i Irland: reglene om verneting basert på at stevning ble forkynt for eller meddelt saksøkte under hans midlertidige opphold i Irland,i Island: artikkel 32 nr. 4 i sivilprosessloven (Lög um meðferð einkamála nr. 91/1991),i Italia: artiklene 3 og 4 i lov 218 av 31. mai 1995,i Kypros: paragraf 21 nr. 2 i domstolloven nr. 14 av 1960, med endringer,i Latvia: paragraf 27 og paragraf 28 nr. 3, 5, 6 og 9 i sivilprosessloven (Civilprocesa likums),i Litauen: artikkel 31 i sivilprosessloven (Civilinio proceso kodeksas),i Luxembourg: artiklene 14 og 15 i sivillovboken (Code civil),i Malta: artiklene 742, 743 og 744 i organisasjons- og sivilprosessloven – kap. 12 (Kodiċi ta' Organizzazzjoni u Procedura Ċivili – Kap. 12) og artikkel 549 i handelsloven – kap. 13 (Kodiċi tal-kummerc – kap. 13),i Norge: Paragraf 4-3 nr. 21 annet punktum i tvisteloven,i Polen: artikkel 1103 nr. 4 i sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego),i Portugal: artikkel 65 nr. 1b i sivilprosessloven (Código de Processo Civil) for så vidt som den omfatter eksorbitante grunnlag for domsmyndighet, slik som domstolene der filialen, agenturet eller lignende forretningskontor er (hvis beliggende i Portugal) når stevningen ble forkynt for hovedadministrasjonen (hvis beliggende i en annen stat), og artikkel 10 i arbeidsprosessloven (Código de Processo de Trabalho), for så vidt som den omfatter eksorbitante grunnlag for domsmyndighet, slik som domstolen der saksøkeren har sitt bosted i saker om individuelle arbeidskontrakter når arbeidstakeren reiser søksmål mot arbeidsgiveren.i Romania: artiklene 148 til 157 i lov nr. 105/1992 om internasjonal privatrettslige forhold,i Slovakia: artiklene 37 til 37e i lov 97/1963 om internasjonal privatrett og tilknyttede prosedyreregler,i Slovenia: artikkel 48 nr. 2 i lov om internasjonal privatrett og rettergang (Zakon o mednarodnem zasebnem pravu i postopku) sammenholdt med artikkel 47 nr. 2 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku) og artikkel 58 i lov om internasjonal privatrett og rettergang (Zakon o mednarodnem zasebnem pravu i postopku) sammenholdt med artikkel 59 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku),i Storbritannia: reglene om verneting basert på:at stevning ble forkynt for eller meddelt saksøkte under hans midlertidige opphold i Storbritannia, ellerat saksøkte har eiendeler i Storbritannia; ellerat namsmyndigheten har tatt beslag i eiendeler i Storbritannia,i Sveits: artikkel 4 i den føderale loven om internasjonal privatrett (Gerichtsstand des Arrestortes/for du lieu du séquestre/foro del luogo del sequestro),i Sverige: kapittel 10 paragraf 3 første ledd første punktum i lov om rettspleie (rättegångsbalken),i Tsjekkia: artikkel 86 i lov 99/1963 Coll., sivilprosessloven (občanský soudní řád), med endringer,i Tyskland: artikkel 23 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung),i Ungarn: artikkel 57 i lovdekret nr. 13 av 1979 om internasjonal privatrett (a nemzetközi magánjogról szóló 1979. évi 13. törvényerejű rendelet),i Østerrike: artikkel 99 i lov om domsmyndighet (Jurisdiktionsnorm).
Vedlegg II
Domstol eller kompetent myndighet som mottar begjæring som nevnt i konvensjonen artikkel 39, er som følger:i Belgia: «tribunal de première instance» eller «rechtbank van eerste aanleg» eller «erstinstanzliches Gericht»,i Bulgaria: «Oкрьжнцям cьд»,i Danmark: «byret»,i Estland: «maakohus» (fylkesretten),i Finland: «käräjäoikeus/tingsrätt»,i Frankrike:«greffier en chef du tribunal de grande instance»,«président de la chambre départementale des notaires» med hensyn til en begjæring om en avgjørelse som erklærer et autentisk offentlig bekreftet dokument for tvangskraftig,i Hellas: «Moνoμελες Πρωτoδικεío»,i Irland: «the High Court»,i Island: «héraðsdómur»,i Italia: «corte d'appello»,i Kypros: «Eπαρχιακó Δικαστήριo» eller, for dom på underholdsbidrag, «Oικoγενειακó Δικαστήριo»,i Latvia: «rajona (pilsētas) tiesa»,i Litauen: «Lietuvos apeliacinis teismas»,i Luxembourg: rettsformannen i «tribunal d'arrondissement»,i Malta: «Prim' Awla tal-Qorti Ċivili» eller «Qorti tal-Maġistrati ta' Għawdex fil-ġurisdizzjoni superjuri tagħha», eller, for dom på underholdsbidrag, «Reġistratur tal-Qorti» ved framsending gjennom «Ministru responsabbli ġħall-Ġustizzja»,i Nederland: «voorzieningenrechter van de rechtbank»,i Norge: «tingretten»,i Polen: «sąd okręgowy»,i Portugal: «Tribunal de Comarca»,i Romania: «Tribunal»,i Slovakia: «okresný súd»,i Slovenia: «okrožno sodišče»,i Spania: «Juzgado de Primera Instancia»,i Storbritannia:i England og Wales, «the High Court of Justice» eller, for dom på underholdsbidrag, «the Magistrates' Court» ved framsending gjennom «the Secretary of State»,i Skottland, «the Court of Session» eller, for dom på underholdsbidrag, «the Sheriff Court» ved framsending gjennom «the Scottish Ministers»,i Nord-Irland, «the High Court of Justice» eller, for dom på underholdsbidrag, «the Magistrates' Court» ved framsending gjennom «the Secretary of State»,i Gibraltar, «the Supreme Court of Gibraltar» eller, for dom på underholdsbidrag, «the Magistrates' Court» ved framsending gjennom «Attorney General of Gibraltar»,i Sveits: «beim kantonalen Vollstreckungsgericht/tribunal cantonal de l'exécution/guidice cantonale dell'esecuzione»i Sverige: «Svea hovrätt»,i Tsjekkia: «okresní soud» eller «soudní exekutor»,i Tyskland:en kammerpresident i «Landgericht»,en notarius publicus med hensyn til å erklære et autentisk offentlig bekreftet dokument for tvangskraftig,i Ungarn: «megyei bíróság székhelyén működő helyi bíróság», og i Budapest «Budai Központi Kerületi Bíróság»,i Østerrike: «Bezirksgericht».
Vedlegg III
Domstoler som innsigelser (appeller) som nevnt i konvensjonens artikkel 43 nr. 2 skal inngis til, er som følger:i Belgia:med hensyn til innsigelse (appell) reist av saksøkte, «tribunal de première instance» eller «rechtbank van eerste aanleg»eller «erstinstanzliche Gericht»,med hensyn til innsigelse (appell) reist av saksøker: the «cour d'appel»eller «hof van beroep»,i Bulgaria: «Aпeлативeн cъд – Coфия»,i Danmark: «landsret»,i Estland: «ringkonnakohus»,i Finland: «hovioikeus/hovrätt»,i Frankrike:«cour d'appel» for avgjørelser der begjæringen tas til følge,rettsformannen i «tribunal de grande instance», for avgjørelser der begjæringen avvises,i Hellas: «Eφετείo »,i Irland: «the High Court»,i Island: «héraðsdómur»,i Italia: «corte d'appello»,i Kypros: «Eπαρχιακó Δικαστήριo» eller, for dom på underholdsbidrag, «Oικoγενειακó Δικαστήριo»,i Latvia: «Apgabaltiesa» via «rajona (pilsētas) tiesa»,i Litauen: «Lietuvos apeliacinis teismas»,i Luxembourg: «Cour supérieure de justice» som appellinstans i sivile saker,i Malta: «Qorti ta' l-Appell» i samsvar med framgangsmåten fastsatt for innsigelser (appeller) i Kodiċi ta' Organizzazzjoni u Proċedura Ċivili – kap. 12 eller, for dom på underholdsbidrag, av «ċitazzjoni» for «Prim' Awla tal-Qorti ivili jew il-Qorti tal-Maġistrati ta' Għawdex fil-ġurisdizzjoni superjuri tagħha»,i Nederland: «rechtbank»,i Norge: «lagmannsretten »,i Polen: «sąd apelacyjny» via «sąd okręgowy»,i Portugal: «Tribunal da Relação», er kompetent domstol. Innsigelsen (appellen) framsettes i samsvar med gjeldende nasjonal rett ved anmodning til den domstol som avsa den bestridte avgjørelsen,i Romania: «Curte de Apel»,i Slovakia: Ankedomstolen via distriktsdomstolen som avsa den påankede avgjørelsen,i Slovenia: «okrožno sodišče»,i Spania: den «Juzgado de Primera Instancia» som avsa kjennelsen det er reist innsigelse (appell) mot, til videre behandling i «Audiencia Provincial»,i Storbritannia:i England og Wales, «the High Court of Justice» eller, for dom på underholdsbidrag, «the Magistrates' Court»,i Skottland, «the Court of Session» eller, for dom på underholdsbidrag, «the Sheriff Court»,i Nord-Irland, «the High Court of Justice» eller, for dom på underholdsbidrag, «the Magistrates' Court»,i Gibraltar, «the Supreme Court of Gibraltar» eller, for dom på underholdsbidrag, «the Magistrates' Court»,i Sveits: «den høyere domstolen i kantonen»,i Sverige: «Svea hovrätt»,i Tsjekkia: ankedomstolen via distriktsdomstolen,i Tyskland: «Oberlandesgericht»,i Ungarn: den lokale domstolen ved fylkesretten (i Budapest, Buda sentrale distriktsdomstol); innsigelsen (appellen) avgjøres av fylkesretten (i Budapest, Hovedretten),i Østerrike: «Landesgericht» via «Bezirksgericht».
Vedlegg IV
Innsigelser (appeller) som kan reises i henhold til konvensjonens artikkel 44, er som følger:i Belgia: Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Luxembourg og i Nederland, ved en kassasjonsappell,i Bulgaria: «oбжαлвαнe прeд Bърxoвния каcациoнeн cъд»i Danmark: ved en innsigelse (appell) til «højesteret», med tillatelse fra «Procesbevillingsnævnet»,i Estland: en «kassatsioonikaebus»,i Finland: ved innsigelse (appell) til «korkein oikeus/högsta domstolen»,i Irland: ved en appell om et rettsspørsmål til høyesterett,i Island: ved innsigelse (appell) til «Hæstiréttur»,i Kypros: ved innsigelse (appell) til høyesterett,i Latvia: ved innsigelse (appell) til «Augstākās tiesas Senāts» via «Apgabaltiesa»,i Litauen: ved innsigelse (appell) til «Lietuvos Aukšèiausiasis Teismas»,i Malta: ingen videre innsigelse (appell) kan fremmes for en annen domstol; for dom på underholdsbidrag, «Qorti ta' l-Appell» i samsvar med framgangsmåten fastsatt for innsigelser (appeller) i «kodiċi ta' Organizzazzjoni u Procedura Ċivili – kap. 12»,i Norge: ved anke til «Høyesterett»,i Polen: «skarga kasacyjna»,i Portugal: ved en innsigelse (appell) om et rettsspørsmål,i Romania: en «contestatie i anulare» eller en «revizuire»,i Slovakia: «dovolanie»,i Slovenia: ved innsigelse (appell) til «Vrhovno sodišče Republike Slovenije»,i Storbritannia: ved en enkelt videre innsigelse (appell) om et rettsspørsmål,i Sveits: en «recours devant le Tribunal fédéral»/«Beschwerde beim Bundesgericht»/«ricorso davanti al Tribunale federale»,i Sverige: ved innsigelse (appell) til «Högsta domstolen»,i Tsjekkia: en «dovolání» og en «žaloba pro zmatečnost»,i Tyskland: en «Rechtsbeschwerde»,i Ungarn: «felülvizsgálati kérelem»,i Østerrike: en «Revisionsrekurs».
Vedlegg V
Bekreftelse på dom og rettsforlik som omhandlet i artiklene 54 og 58 i konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker 1. Opphavsstat 2. Domstol eller kompetent myndighet som utsteder bekreftelsen 2.1. Navn 2.2. Adresse 2.3. Tlf/Faks/E-post 3. Domstol som har avsagt dommen/godkjent rettsforliket 3.1. Type domstol 3.2. Rettssted 4. Dom/rettsforlik 4.1. Dato 4.2. Referansenummer 4.3. Partene i dommen/rettsforliket 4.3.1. Navn på saksøker(e) 4.3.2. Navn på saksøkte 4.3.3. Navn på eventuelle andre parter 4.4. Dato for forkynnelse av det innledende prosesskrift i saken, dersom det er en fraværsdom 4.5. Dommen/rettsforliket er vedlagt denne bekreftelse 5. Navn på parter som har fått fri rettshjelp
Dommen/rettsforliket* er tvangskraftig i opphavsstaten (konvensjonen artikkel 38/58) mot:
Navn:
Utferdiget i ..... , dato .....
Underskrift og/eller stempel
Vedlegg VI
Bekreftelse på autentiske offentlig bekreftede dokumenter som omhandlet i artikkel 57 nr. 4 i konvensjonen om domsmyndighet og om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile og kommersielle saker 1. Opphavsstat 2. Domstol eller kompetent myndighet som utsteder bekreftelsen 2.1. Navn 2.2. Adresse 2.3. Tlf/Faks/E-post 3. Myndighet som har bekreftet dokumentet 3.1. Myndighet som har vært involvert i utstedelsen av det offentlig bekreftede dokumentet (hvis aktuelt) 3.1.1. Myndighetens navn og betegnelse 3.1.2. Sted for myndigheten 3.2. Myndighet som har registrert det offentlig bekreftede dokumentet (hvis aktuelt) 3.2.1. Type myndighet 3.2.2. Sted for myndigheten 4. Det offentlig bekreftede dokumentet 4.1. Beskrivelse av dokumentet 4.2. Dato 4.2.1. for utstedelse av dokumentet. 4.2.2. for registrering av dokumentet (om det er en annen dato) 4.3. Referansenummer 4.4. Dokumentets parter 4.4.1. Kreditors navn 4.4.2. Debitors navn 5. Den tvangskraftige forpliktelsen er vedlagt denne bekreftelse.
Det autentiske offentlig bekreftede dokumentet er tvangskraftig overfor debitor i opphavsstaten (konvensjonen artikkel 57 nr. 1.
Utferdiget i ....., dato .....
Underskrift og/eller stempel
Vedlegg VII
Konvensjoner som erstattes i henhold til konvensjonen artikkel 65, er særlig følgende:Traktaten mellom Spania og Sveits om gjensidig fullbyrdelse av dommer på sivil- og handelsrettens område, undertegnet i Madrid 19. november 1896,Konvensjonen mellom Den tsjekkoslovakiske republikken og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer med tilleggsprotokoll, undertegnet i Bern 21. desember 1926,Konvensjonen mellom Sveits og Det tyske rike om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgjørelser, undertegnet i Bern 2. november 1929,Konvensjon mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i København 16. mars 1932,Konvensjonen mellom Italia og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i Roma 3. januar 1933,Konvensjonen mellom Sverige og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgjørelser, undertegnet i Stockholm 15. januar 1936,Konvensjonen mellom Belgia og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer og voldgiftsavgjørelser, undertegnet i Bern 29. april 1959,Konvensjonen mellom Østerrike og Sveits om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer, undertegnet i Bern 16. desember 1960,Overenskomst mellom Norge og Storbritannia om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker, undertegnet i London 12. juni 1961,Overenskomst mellom Norge og Forbundsrepublikken Tyskland om anerkjennelse og fullbyrding av rettsavgjørelser og andre tvangsgrunnlag i sivile saker og handelssaker undertegnet i Oslo 17. juni 1977,Konvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser på privatrettens område, undertegnet i København 11. oktober 1977, ogOverenskomst mellom Norge og Østerrike om anerkjennelse og fullbyrding av rettsavgjørelser i sivile saker, undertegnet i Wien 21. mai 1984.
Vedlegg VIII
Språkene omhandlet i konvensjonens artikkel 79 er bulgarsk, dansk, engelsk, estisk, finsk, fransk, gresk, irsk, islandsk, italiensk, latvisk, litauisk, maltesisk, nederlandsk, norsk, polsk, portugisisk, rumensk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, tsjekkisk, tysk og ungarsk.
Vedlegg IX
De stater og regler som er nevnt i protokoll 1 artikkel II, er som følger:Estland: artikkel 214 nr. 3 og nr. 4 og artikkel 216 i sivilprosessloven (tsiviilkohtumenetluse seadustik) om prosessunderretning,Latvia: artikkel 78, 79, 80 og 81 i sivilprosessloven (Civilprocesa likums) om prosessunderretning,Litauen: artikkel 47 i sivilprosessloven (Civilinio proceso kodeksas),Polen: artikkel 84 og 85 i sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego om prosessunderretning /(przypozwanie),Slovenia: artikkel 204 i sivilprosessloven (Zakon o pravdnem postopku) om prosessunderretning,Tyskland: artikkel 68, 72, 73 og 74 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung) om prosessunderretning,Ungarn: artikkel 58 til 60 i sivilprosessloven (Polgári perrendtartás) om prosessunderretning,Østerrike: artikkel 21 i sivilprosessloven (Zivilprozessordnung) om prosessunderretning.